Rolig søndag

I dag kom moren min hjem fra sykehuset. Alt ser ut til å ha gått som det skulle med hofteoperasjonen. Hurra!!!  Hun hadde visst fått en av de beste hoftelegene i landet til å fikse og trikse seg også. Blir ikke bedre enn det. Utrolig å se hvor raskt hun er på beina igjen, bokstavelig talt. Tidligere i uka var hun helt slått ut og fikk tunge medisiner for smertene. ...og vips var hun oppe og trasket omkring i korridorene på sykehuset så støvskyen sto omkring henne. Imponerende!

"beep-beep"

Blir selvfølgelig noe annet å komme hjem der servicen er litt dårligere, men det går nok bra. Faren min pleier å stå på når det gjelder. Tenker jeg stikker innom i morgen med en blomst eller to. Kan aldri få for mange blomster, sier de som har greie på det.

Må innrømme at det har gått en del ut over nattesøvnen min ved å bekymre seg slik. Jeg liker ikke å bekymre meg. Trives best med å være bitter og sint. Men det er jo greit med et avbrekk. Håper dette er siste operasjonen på en god stund. Vi vet jo alle hvor det ender om man blir hekta på å forbedre kroppen ved hjelp av mekanikk.

Ellers har det ikke skjedd så mye denne søndagen. Slik er det jo som regel med søndager – med mindre en er hypersosial eller søndagsturfanatiker. Søndag er hviledagen i følge den gode boken. ...og slike ting synes jeg det er viktig å rette seg etter. Straks blir det komponering av søndagsmiddag (biter av gris) og en film fra filmsamlingen. Mer aktivitet blir det ikke fra disse kanter i dag.