Hittil i juni...

Sommerferie: Sommerferien har startet! Hadde min siste gruppeterapitime forrige uke. Nå er det to herlige måneder til neste gang. Mildt sagt overlykkelig for å få en pause nå. Synes de siste månedene i gruppa har vært en prøvelse. Så mye syting og intoleranse. Kan bli sliten av mindre. Håper jeg blir mentalt frisk riktig snart. Er det noen der ute som kan trylle eller er på talefot med en praktiserende gud ville jeg sette pris på litt hjelp. På forhånd takk.

Isbilen: Isbilen har denne måneden dukket opp med urovekkende jevne mellomrom. Vet ikke om den er her hver dag, men det føles i alle fall slik. Merker meg en hvis desperasjon i ringingen. Sikkert ikke så lett å få solgt is nå som folk flest vet at det er dårlig kvalitet og at de som kjører omkring i isbil kommer fra tunge kriminelle miljøer. Kanskje fyren har spillegjeld som må nedbetales... Isbilen er og blir et konstant irritasjonsmoment. Jeg håper snart at politikerne får øynene opp for dette samfunnsproblemet og lager noen svært restriktive lover. Vi lever tross alt i år 2012... er virkelig mobilt iskremsalg nødvendig?

Minecraft: Har denne måneden begynt å spille Minecraft. For et flott spill! Hadde hørt gode ting om spillet i lange tider, men avfeide det pga grafikken. Det ser jo ærlig talt ut som noe som kunne ha kommet ut for 10 – 15 år siden. Den noe kantete grafikken er glemt etter kort tid i spillet og virker nå sjarmerende retro. Dette er spillet for deg som aldri vokste fra Lego... her kan du bygge og kose deg som bare det i flere forskjellige spillmoduser. Bare ta en titt på Youtube så kan du se alle de fantastiske kreative greiene spillere verden over har laget. Alt fra imponerende skyskrapere og fort til intrikate maskiner. Som sagt; Imponerende.

 

Pizza: ...også denne måneden har pizza vært en matfavoritt. MEN går det an å slanke seg samtidig som man spiser mye pizza da, spør du deg kanskje. Vel, svaret er ja. Ja, det går helt fint det, så lenge du slanker deg på lang sikt. Etter mine beregninger kommer jeg til å være slank og fin til jeg flytter inn på gamlehjemmet. Det er viktig å ha noe å se frem til. Skal jeg dø av noe en gang, så håper jeg det blir pizza. Synes jeg ser dødsannonsen for meg: «Han døde som han levde: med munnen full av pizza». Good times!

Resirkulering: Resirkuleringen har nå kommet skikkelig i gang. Jeg er storfornøyd! Jeg er kanskje ikke opptatt av så mye her i verden, men resirkulering synes jeg er flott. Har ventet lenge på å kunne resirkulere ting som f.eks plast. Plast og emballasje hoper seg jo opp som bare det. Så her i huset kjøres posesystemet for fult. Kan ikke forstå alle de folkene som klager og syter over at det blir så mye ekstra jobb. Folk flest er som vanlig ubrukelige. Grønn pose til matavfall. Blå pose til plastemballasje. Vanlig pose til restavfall. ...og så ut i kontainerne med glass, metall og papir. Gir en god følelse samtidig som det hjelper.

Filmnerding: Også denne måneden har det blitt en del filmer. Er nå oppe i 2453 sette filmer på Imdb. Film er som pizza: en kan aldri få for mye av det. Dessuten er film og pizza perfekt sammen. Kan anbefales og du ikke har testet det ut enda.

Månedens 5 beste filmer: King of California, Real Steel, The Veteran, State of Play, Brick.

Månedens 5 dårligste filmer: Tekken, Scorpion King 2, Meet the Spartans, The Combacks, Tomme Tønner 2.

...og i kjendisnyhetene: Tom Cruise og Katie Holmes skiller seg etter seks års ekteskap. Det var kanskje på tide hun kom seg vekk fra den scientolog nissen. Er forresten scientolog nisse to ord eller skrives det i et. Kanskje med bindestrek? Who knows. Heldigvis ikke ofte det skrives. Kanskje hun blir å se i filmer og serier fremover nå. Det er jo en god ting.

...og ellers ...

 

Tanker fra et venterom: Dag 2

Så var jeg her igjen. Igjen sitter jeg på venterommet til legen. Alt virker så kjent samtidig som det er forskjellig. Det er rimelig fullt i dag også. Mennesker, så mange syke mennesker. Overalt! Logikken sier meg at det ikke er de samme folkene som sitter her i dag som i går, men for meg ser de helt like ut.

 

All denne ventingen... Du vet at bak dørene ler de av oss. De ler og heller seg en ekstra stor kopp kaffe til.

Bladene er de samme gamle. Bildene på veggene er de samme gamle. Pasientene er bare gamle. Ingen er ment for å sitte på det samme venterommet to dager på rad. Det er umenneskelig. Alt tilgjengelig materiale for å bearbeide ventingen er allerede brukt opp. Hva er igjen?! Smerte. Hvorfor kjøpte jeg ikke med en avis? Hvorfor har jeg ikke en mobil med Internett? Ipad? Selvbebreidelsen skyller et sekund over meg. Så vender jeg tilbake til venterommets klamme grep.

En gammel, inntørket, mann sitter i hjørnet og lager fra tid til annen smattelyder. Det er uvisst om det er ved hjelp av kamferdrops eller løstenner. Jeg bestemmer meg umiddelbart for å kalle det hjørnet for «gammelmannshjørnet». Det var der nesepussermannen fra i går satt også. Jeg håper jeg aldri ender i det hjørnet – I alle fall ikke før jeg har mine egne løstenner.

Ei ung jente og moren hennes snakker dempet sammen. En opphetet diskusjon på minimalt lydnivå. De hvisker. Hadde de ikke hvisket ville jeg ikke hørt etter. De snakker om p-piller og festival. Moren veksler mellom å være bekymret og irritert. På et venterom tar man den underholdningen man blir servert og ser glad ut. Så glad man kan bli når man sitter på et venterom.

Endelig blir det min tur. Jeg er så glad at jeg nesten begynner å grine. Ekte glede! Glede jeg ikke har følt på noe som føles fom evigheter. Jeg bykser avsted inn på kontoret til legen. Hun ser undrende på meg. Ivrig pasient. Om jeg i morgen våkner opp på venterommet igjen vet jeg med sikkerhet at jeg er i helvete. For det er det helvete er. Et et lite, klamt, venterom med uendelige dager av pinsel. En kan bli kristen av mindre enn det...

Tanker fra et venterom

Jeg sitter. Jeg venter. Jeg sitter og venter. Det er det man gjør på et venterom. Det er alt man gjør. Kaster bort livet et minutt av gangen. Det jeg venter på i dag er legen. Jeg har en svært lite viktig legetime – den siste før sommeren. Venterommet fylles sakte opp. Folk subber inn og deiser ned på en stol. Det eneste jeg hater mer enn å vente på et venterom er å vente på et stappfullt venterom. Syke folk over alt. Syke folk som sitter tett opp til deg og puster tungt. Jeg liker det ikke. Hadde jeg likt syke folk hadde jeg blitt lege.

Ute er det sol og varmt. Inne er det bare varmt. Lufta er tung og klebrig. Det er varmere enn det bør være på et helt fullt venterom. Jeg titter i veggen og lurer på når lufta i rommet tar slutt. Sikkert ikke så lenge til – om vi er heldige. Jeg følger en diger svettedråpe møysommelig bane seg nedover det kvapsete ansiktet til damen som sitter rett ovenfor meg. Ventingen er uutholdelig. Jeg skriker av full hals... men bare innvendig.

Mitt indre skrik i fri utfoldelse. En dag skal du slippe ut... en dag.

På bordet mellom alle oss ventende ligger en haug fillete blader. Utvilsomt infisert med alskens sykdommer etter mange år med ventende pasienter. Jeg plukker dem ikke opp. Det holder lenge med å la blikket hvile på forsidene. Blader med navn som KK, Kamille, Bonytt og Norsk Ukeblad (med julens beste strikkeoppskrifter). Hvorfor er det ingen blader her som menn kan plukke opp og bla i? Venter ikke menn som alle andre? Etter en rask titt omkring i lokalet kan jeg konstatere at omtrent halvparten av de ventende er menn, eller har vært det en gang. Dette er diskriminering. Ingen bryr seg om vår lidelse. Ventingen går videre.

Tikk-tikk-tikk... tiden går - men ikke for de som venter.

Den gamle mannen i hjørnet pusser nesen sin. Lenge. Grundig. En kan si mye om de gamle, men pusse nese det kan de. Jeg har en teori på at det er derfor mange eldre sliter med nedsatt hørsel. De pusser rett og slett nesen for høylytt og ofte. Den gamle mannen stapper lommetørkle tilbake i lommen med et fornøyd nikk. Oppdrag utført!

Endelig åpner legen sin dør og titter ut. Hun får raskt det ansiktsuttrykket leger ofte får når de titter ut over et venterom og får øye på to pasienter med samme legetime. Slik står hun i noen sekunder mens legehjernen hennes kalkulerer hvilken av pasientene hun kan sende hjem med en ny time ... hvilken pasient som kommer til å lage minst bråk. Følg med i morgen for «Tanker fra et venterom – del 2».