Ferietid

Ok, her har det ikke skjedd mye denne måneden. Hva kan jeg si?! Har tatt ferie fra min ellers så ...ehem... hektiske blogghverdag. Er vel fare for at det dreier seg mer om latskap enn ønsket om et avbrekk i skrivinga.

Ting jeg så absolutt kunne ha skrevet om denne måneden men "ikke hadde tid til», «glemte», «skulle gjøre i morgen» eller «ventet på en god ide»:

1. Ett år siden hendelsene den 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya.

2. Ernest Borgnine gikk bort denne måneden. Skuespiller, Oscarvinner, gift med ei norsk dame og ellers en trivelig fyr. Han ble 95 år gammel.

3. Sterkt feilende sommer. Folk som panisk rømmer landet på jakt etter sol og varme. Regn hver dag. Årets sommersko som er slagstøvler.

4. Problematikken omkring Romfolket i Oslo. Skal de hjelpes ellers skal de kastes?

5. OL ... sport. Organisert sport skremmer meg nesten like mye som organisert religion. Huff! Blir vel nødt til å ta en runde med dette ved en senere anledning.

6. Premiere på den etterlengtede Batmanfilmen The Dark Knight Rises ... og påfølgende kinomasakre i USA.

7. Slanketips. 10 tips for å holde seg slank og spenstig i sommeren. ...ærlig talt så var dette aldri et tema jeg skulle skrive om. Altfor mange på nettet som allerede skriver om ting de ikke har peiling på.

8. Hvorfor griser er verden beste dyr. Det er jo et evig interessant tema, men det får vi heller ta en annen gang. I mellomtiden får du være snill med grisene og spise mest mulig ku.

Neste stopp; august...

 

Hittil i juni...

Sommerferie: Sommerferien har startet! Hadde min siste gruppeterapitime forrige uke. Nå er det to herlige måneder til neste gang. Mildt sagt overlykkelig for å få en pause nå. Synes de siste månedene i gruppa har vært en prøvelse. Så mye syting og intoleranse. Kan bli sliten av mindre. Håper jeg blir mentalt frisk riktig snart. Er det noen der ute som kan trylle eller er på talefot med en praktiserende gud ville jeg sette pris på litt hjelp. På forhånd takk.

Isbilen: Isbilen har denne måneden dukket opp med urovekkende jevne mellomrom. Vet ikke om den er her hver dag, men det føles i alle fall slik. Merker meg en hvis desperasjon i ringingen. Sikkert ikke så lett å få solgt is nå som folk flest vet at det er dårlig kvalitet og at de som kjører omkring i isbil kommer fra tunge kriminelle miljøer. Kanskje fyren har spillegjeld som må nedbetales... Isbilen er og blir et konstant irritasjonsmoment. Jeg håper snart at politikerne får øynene opp for dette samfunnsproblemet og lager noen svært restriktive lover. Vi lever tross alt i år 2012... er virkelig mobilt iskremsalg nødvendig?

Minecraft: Har denne måneden begynt å spille Minecraft. For et flott spill! Hadde hørt gode ting om spillet i lange tider, men avfeide det pga grafikken. Det ser jo ærlig talt ut som noe som kunne ha kommet ut for 10 – 15 år siden. Den noe kantete grafikken er glemt etter kort tid i spillet og virker nå sjarmerende retro. Dette er spillet for deg som aldri vokste fra Lego... her kan du bygge og kose deg som bare det i flere forskjellige spillmoduser. Bare ta en titt på Youtube så kan du se alle de fantastiske kreative greiene spillere verden over har laget. Alt fra imponerende skyskrapere og fort til intrikate maskiner. Som sagt; Imponerende.

 

Pizza: ...også denne måneden har pizza vært en matfavoritt. MEN går det an å slanke seg samtidig som man spiser mye pizza da, spør du deg kanskje. Vel, svaret er ja. Ja, det går helt fint det, så lenge du slanker deg på lang sikt. Etter mine beregninger kommer jeg til å være slank og fin til jeg flytter inn på gamlehjemmet. Det er viktig å ha noe å se frem til. Skal jeg dø av noe en gang, så håper jeg det blir pizza. Synes jeg ser dødsannonsen for meg: «Han døde som han levde: med munnen full av pizza». Good times!

Resirkulering: Resirkuleringen har nå kommet skikkelig i gang. Jeg er storfornøyd! Jeg er kanskje ikke opptatt av så mye her i verden, men resirkulering synes jeg er flott. Har ventet lenge på å kunne resirkulere ting som f.eks plast. Plast og emballasje hoper seg jo opp som bare det. Så her i huset kjøres posesystemet for fult. Kan ikke forstå alle de folkene som klager og syter over at det blir så mye ekstra jobb. Folk flest er som vanlig ubrukelige. Grønn pose til matavfall. Blå pose til plastemballasje. Vanlig pose til restavfall. ...og så ut i kontainerne med glass, metall og papir. Gir en god følelse samtidig som det hjelper.

Filmnerding: Også denne måneden har det blitt en del filmer. Er nå oppe i 2453 sette filmer på Imdb. Film er som pizza: en kan aldri få for mye av det. Dessuten er film og pizza perfekt sammen. Kan anbefales og du ikke har testet det ut enda.

Månedens 5 beste filmer: King of California, Real Steel, The Veteran, State of Play, Brick.

Månedens 5 dårligste filmer: Tekken, Scorpion King 2, Meet the Spartans, The Combacks, Tomme Tønner 2.

...og i kjendisnyhetene: Tom Cruise og Katie Holmes skiller seg etter seks års ekteskap. Det var kanskje på tide hun kom seg vekk fra den scientolog nissen. Er forresten scientolog nisse to ord eller skrives det i et. Kanskje med bindestrek? Who knows. Heldigvis ikke ofte det skrives. Kanskje hun blir å se i filmer og serier fremover nå. Det er jo en god ting.

...og ellers ...

 

Tanker fra et venterom: Dag 2

Så var jeg her igjen. Igjen sitter jeg på venterommet til legen. Alt virker så kjent samtidig som det er forskjellig. Det er rimelig fullt i dag også. Mennesker, så mange syke mennesker. Overalt! Logikken sier meg at det ikke er de samme folkene som sitter her i dag som i går, men for meg ser de helt like ut.

 

All denne ventingen... Du vet at bak dørene ler de av oss. De ler og heller seg en ekstra stor kopp kaffe til.

Bladene er de samme gamle. Bildene på veggene er de samme gamle. Pasientene er bare gamle. Ingen er ment for å sitte på det samme venterommet to dager på rad. Det er umenneskelig. Alt tilgjengelig materiale for å bearbeide ventingen er allerede brukt opp. Hva er igjen?! Smerte. Hvorfor kjøpte jeg ikke med en avis? Hvorfor har jeg ikke en mobil med Internett? Ipad? Selvbebreidelsen skyller et sekund over meg. Så vender jeg tilbake til venterommets klamme grep.

En gammel, inntørket, mann sitter i hjørnet og lager fra tid til annen smattelyder. Det er uvisst om det er ved hjelp av kamferdrops eller løstenner. Jeg bestemmer meg umiddelbart for å kalle det hjørnet for «gammelmannshjørnet». Det var der nesepussermannen fra i går satt også. Jeg håper jeg aldri ender i det hjørnet – I alle fall ikke før jeg har mine egne løstenner.

Ei ung jente og moren hennes snakker dempet sammen. En opphetet diskusjon på minimalt lydnivå. De hvisker. Hadde de ikke hvisket ville jeg ikke hørt etter. De snakker om p-piller og festival. Moren veksler mellom å være bekymret og irritert. På et venterom tar man den underholdningen man blir servert og ser glad ut. Så glad man kan bli når man sitter på et venterom.

Endelig blir det min tur. Jeg er så glad at jeg nesten begynner å grine. Ekte glede! Glede jeg ikke har følt på noe som føles fom evigheter. Jeg bykser avsted inn på kontoret til legen. Hun ser undrende på meg. Ivrig pasient. Om jeg i morgen våkner opp på venterommet igjen vet jeg med sikkerhet at jeg er i helvete. For det er det helvete er. Et et lite, klamt, venterom med uendelige dager av pinsel. En kan bli kristen av mindre enn det...

Tanker fra et venterom

Jeg sitter. Jeg venter. Jeg sitter og venter. Det er det man gjør på et venterom. Det er alt man gjør. Kaster bort livet et minutt av gangen. Det jeg venter på i dag er legen. Jeg har en svært lite viktig legetime – den siste før sommeren. Venterommet fylles sakte opp. Folk subber inn og deiser ned på en stol. Det eneste jeg hater mer enn å vente på et venterom er å vente på et stappfullt venterom. Syke folk over alt. Syke folk som sitter tett opp til deg og puster tungt. Jeg liker det ikke. Hadde jeg likt syke folk hadde jeg blitt lege.

Ute er det sol og varmt. Inne er det bare varmt. Lufta er tung og klebrig. Det er varmere enn det bør være på et helt fullt venterom. Jeg titter i veggen og lurer på når lufta i rommet tar slutt. Sikkert ikke så lenge til – om vi er heldige. Jeg følger en diger svettedråpe møysommelig bane seg nedover det kvapsete ansiktet til damen som sitter rett ovenfor meg. Ventingen er uutholdelig. Jeg skriker av full hals... men bare innvendig.

Mitt indre skrik i fri utfoldelse. En dag skal du slippe ut... en dag.

På bordet mellom alle oss ventende ligger en haug fillete blader. Utvilsomt infisert med alskens sykdommer etter mange år med ventende pasienter. Jeg plukker dem ikke opp. Det holder lenge med å la blikket hvile på forsidene. Blader med navn som KK, Kamille, Bonytt og Norsk Ukeblad (med julens beste strikkeoppskrifter). Hvorfor er det ingen blader her som menn kan plukke opp og bla i? Venter ikke menn som alle andre? Etter en rask titt omkring i lokalet kan jeg konstatere at omtrent halvparten av de ventende er menn, eller har vært det en gang. Dette er diskriminering. Ingen bryr seg om vår lidelse. Ventingen går videre.

Tikk-tikk-tikk... tiden går - men ikke for de som venter.

Den gamle mannen i hjørnet pusser nesen sin. Lenge. Grundig. En kan si mye om de gamle, men pusse nese det kan de. Jeg har en teori på at det er derfor mange eldre sliter med nedsatt hørsel. De pusser rett og slett nesen for høylytt og ofte. Den gamle mannen stapper lommetørkle tilbake i lommen med et fornøyd nikk. Oppdrag utført!

Endelig åpner legen sin dør og titter ut. Hun får raskt det ansiktsuttrykket leger ofte får når de titter ut over et venterom og får øye på to pasienter med samme legetime. Slik står hun i noen sekunder mens legehjernen hennes kalkulerer hvilken av pasientene hun kan sende hjem med en ny time ... hvilken pasient som kommer til å lage minst bråk. Følg med i morgen for «Tanker fra et venterom – del 2».

Bieber i Oslo

Justin Bieber er i byen. Jeg gjentar; JUSTIN BIEBER er i byen!!! ...og han går på scenen om trent NÅ. Om du ikke vet hvor datteren din er, så er hun antakelig på konsert. Forutsatt at hun er ung nok.

 

Andre folk, med normale interesser og musikksmak på et ok nivå, anbefales å holde seg innendørs med vinduer og dører lukket. Ta det med ro folkens, det er snart over. Det jeg føler for Justin Bieber, bortsett fra total likegyldighet, kan best oppsummeres med denne tweeten fra Will Ferrel:

 

Will Ferrel; en klok komiker jeg respekterer mer og mer.

Bli glad!

Denne uka har temmelig tung. Nedfor, lei, grinete og svett. Jeg vet ikke helt hvorfor. Vel, svett har sin forklaring i det fine sommer-mai været som er nå. Herlig, men klarer ikke glede meg over det engang. Bekymrer meg for alt mulig tull og blir hjemsøkt av minner fra tidligere tider. Jeg spør meg selv hvorfor terapi og medisinering ikke ser ut til å hjelpe en kengurudritt. Er jeg virkelig så umulig?! Idiotiske greier.

Så i den sammenheng kjøpte jeg meg i dag en «bli-glad-blomst». Jeg er ikke akkurat Blomster Finn – ikke på noen måte – men enkelte ganger synes jeg det er fint med blomster og planter.

Tja, det er kanskje ikke så mye en blomst som en plante... eller gress (jeg er vel ikke den første som har prøvd å muntre seg opp ved å kjøpe gress - høhø). Men synes uansett den var finfin. Ikke store saken heller. Den er på størrelse med... tja. Vanskelig å beskrive. Best å finne noe å sammenligne med!

Her står den sammen med en gris. ...noe som heller ikke hjelper siden grisen er av ubestemmelig størrelse. En av mine favorittgriser i samlingen min. Ja, for jeg har nevnt at jeg samler på griser?!

Her har du grisen sammen med en fyrstikk. Nå tror jeg størrelsen skulle være etablert en gang for alle. Hvorfor jeg ikke bare viste planta sammen med en fyrstikk i førte omgang? Nei. Som med det meste her i verden: ting blir mest gøy med gris. True story!

17. mai

Så var 17. mai over for denne gang. Vet ikke hvordan du har hatt det, men jeg storkoste meg på nasjonaldagen. Masse god mat (nei, ikke pølser!) og masse godt drikke. Du kommer langt med godt humør og alkohol.Været ble slettes ikke så verst heller ut over dagen. Men samma det! I mitt hode er det i alle fall alltid sol og finvær på 17. mai.

Men seriøst dere, vi må virkelig snakke om alle disse musikkorpsene. Jaja, jeg vet det er tradisjon på 17. mai og ellers i måneden, men ærlig talt. Tradisjoner kan også gå ut på dato – når folk flest får øynene opp for at de er totalt på jordet og temmelig barbariske. I gamle dager hadde de en tradisjon med å brenne umulige kvinner på bålet... de kalte dem hekser. Den tradisjonen satt jo rimelig langt inne den også, men vi gikk da bort fra den til slutt. Så hvorfor ikke avskaffe musikkorpsene? ...eller i det minste henvise dem til folketomme parker eller avsidesliggende innhegninger.

Jeg prøvde tidligere i uka å sette opp noen nye skilt i gata mi, men det likte ikke trafikketaten noe særlig. De er noen kjipe jævler! Tipper de står i ledetog med korpsene.

Hva er det egentlig som er så galt med å la meg (og sikkert mange andre) få sove litt lenger på 17. mai morgenen?! Vi feirer ikke noe mindre av å samle krefter i senga noen ekstra timer. Det er frustrerende og rett og slett ufattelig... i alle fall for meg. Heldigvis har jeg lest at korpsene sliter med rekrutteringen av unge. En gledelig nyhet! Kanskje ikke dagens ungdom er så teite som folk skal ha det til allikevel. Du skal se at innen få år har dette død ut av seg selv. Hurra!

Årets beste måned starter

Første mai, da dere! Fri og alt tingen. Når sant skal sies bryr jeg meg ikke så fryktelig mye om å gå i 1. mai tog og sånt. Derfor har dette, tradisjonen tro, blitt en ypperlig sovedag. Viktig å ta vare på de lokale tradisjonene. Når det er sagt så synes jeg det er fint at folk er engasjert, går i tog og flagger. Stå på krava! Folk som bryr seg er helt ok. Gleden ved å sove lenge i dag ble kun avbrutt av en kort musikkorps opplevelse sånn ca. kl. 07:00. Herre Gud! Nå er det den tiden igjen. Hvorfor må de spille så fordømt tidlig?! Det er det eneste som trekker ned en ellers topp måned. En måned med vår, fridager, godvær og gøy.

Første mai markerer også at 50 øringen går ut av sirkulasjon. Noen synes det er svært vemodig og har gode minner i forbindelse med denne lille mynten - enten de husker den som en liten kobbermynt eller en litt større blank en.

For min del kan jeg ikke huske sist gang jeg hadde en 50 øring i mine klamme hender. Synes generelt sett at småmynter er noe ordentlig mas. Akk ja, da jeg var ung kunne man for en 50 øring få... eeh... fikk vel ikke så mye for en 50 øringer selv da jeg var ung. Måtte i så fall ha lommene fulle... og da kunne buksene lett skli ned. Pinlig!

Velkommen til Meny

I dag ble min lokale Menybutikk gjenåpnet etter lang tids oppussing. Det er ikke til å legge skjul på at dette er en dag jeg har sett frem til lenge. Var fryktelig spent på hvordan den hadde blitt. Forventningene var høye. Jeg var nesten redd for at jeg gledet meg for mye. Som når en gleder seg til å åpne en ekstra stor pakke på julaften og den viser seg å inneholde noe dust. Heldigvis ble jeg ikke skuffet. Ikke i det hele tatt.

Butikken var blitt skikkelig fin og ... Ja, jeg vil bare skyte inn her at jeg ikke på noen måte får kompensasjon av Meny for å skrive dette. Ingen gratis varer, rabatter, penger eller naturalytelser fra de pene kassadamene er mottatt. Jeg skriver dette kun av genuin glede for at min kjære butikk er åpen igjen og at jeg slipper å handle i den snuskete Rimibutikken.

Det første som møtte en i dag var inngang med rød løper og musikk. Kaffe og kaker ble delt ut. Ballonger også... men det hadde de ikke igjen fler av akkurat da jeg kom. Pokker! Selve butikken var blitt lysere og mer oversiktlig. Bedre plass mellom hyllene og bedre utvalg. Det var en fryd å tasse mellom hyllene og finne ut av hvor alt sto. Skal ikke mye til for å glede meg, som du ser.

Barn av Regnbuen

I dag samlet omkring 40.000 mennesker seg på Yungstorget i Oslo og sang Barn av Regnbuen med Lillebjørn Nilsen. Det samme foregikk flere andre plasser i Norge. Et folkehav. Støtte, medfølelse, blomster og omtanke. Flott markering og flott sang. Har alltid likt den sangen, men nå betyr den jo enda mer, på en måte. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å bli med selv ... men har hatt sangen på hjernen i hele dag, i den grad det hjelper noe.

http://www.youtube.com/watch?v=GH972-mTB3I

 

 

Rett og slett fantastisk.

Rettsaken starter...

I dag startet rettsaken mot terroristen som ødela så mange liv den 22. juli 2011. Jeg kommer ikke til å skrive stort om saken de 10 ukene som rettsaken skal pågå. Mediedekningen blir ikke uventet enorm og de fleste vinklinger blir nok utforsket til det kjedsommelige. Selv skal jeg følge rettsaken relativt nøye. Tror det er viktig selv for oss som ikke ble direkte berørt av hendelsene 22. juli å få bearbeidet det som skjedde.

Dagens drøyeste høydepunkt var da terroristen brast i gråt – ikke over det grusomme han hadde gjort eller all den smerte og sorg han hadde påført de drepte og etterlatte. Nei. Nei, han gråt da hans egen skrudde propagandafilm ble vist i retten. En film som mest av alt minner om nazistenes propaganda mot jødene. Han gråt av av stolthet. Det er så en knapt nok kan forstå slik hatsk og selvsentrert tankegang.

De neste 10 ukene blir en tøff tid. Mye vondt kommer til overflaten. Mine tanker går ut til alle de drepte og etterlatte etter denne ufattelige tragedien.

Sannheter fra kjøkkenet

Her følger et knippe sannheter. Sannheter fra kjøkkenet.

• Den beste pizza'n er den man lager alene.
• Et kjøleskap uten kjøleskapsmagneter er ikke et ekte kjøleskap.
• Du er ikke mesterkokk fordi du klarer å koke spaghetti.
• Det er ingen skam å spise frossenpizza så lenge ingen ser deg.
• Alt blir bedre med bacon.
• Sunn mat er tilbehør til mat som smaker godt.
• Du kan aldri ha for mange kokebøker.
• Kjøkkenforkle er for pyser.
• Ingen har noen gang blitt mesterkokk på en dag.
• Hold kjøkkenet rent og tankene skitne.
• Ketchup er til å ha på pølser.
• I ethvert kjøkken med respekt for seg selv er det en skuff med redskaper ingen vet hva brukes til.
• Ting man kan lage av fisk: tran.
• Mat på boks er for tyske turister og hyttefolk.
• Det skader aldri å ha gode råvarer.
• Knivene må være skarpe – sløv kan du være sjøl.
• Oppvasken går ingen steder. Ta den i morgen.

Filmpåsken - en oppsummering

Som nevnt ble det en god del filmer denne påsken også. Påskefilmer har blitt en viktig tradisjon. En tradisjon på lik linje med påskekyllinger og overdrevet inntak av marsipan. Kan fortelle deg at filmopplevelsen når nye høyder når du er høy på sjokolade. Her følger en liste over hvilke filmer jeg så denne påsken:

• Open Range (2003)
• Cowboys & Aliens (2011)
• Like Minds (2006)
• Swing Vote (2008)
• The Omen (2006)
• Rise of Planet of the Apes (2011)
• Drive (2011)
• Kong Curling (2011)
• Snarveien (2009)
• Død Snø (2009)
• Donnie Darko (2001)

Påskens favorittfilm var helt klart Cowboys & Aliens. Langt fra noen perfekt film eller noen kandidat til en Oscar, men genuin underholdning. En film jeg helt sikkert kommer til å se igjen flere ganger. Gode skuespillere: Daniel Craig, Harrison Ford og Olivia Wilde (hot!). Dessuten en spennende crossover mellom cowboy og sci-fi.

Siste påskedag

Så var påsken straks over. Påsken er en så fin tid at det føles som om den går dobbelt så raskt som vanlige dager. Nyt hver eneste påskedag mens en har den. Plenty av tid i morgen til å rydde bort Kvikklunsjen og påskepynten. Er det forresten noen offisielle regler på hvor lenge man kan la påskepynten stå fremme? Vil jo nødig bli utstøtt av samfunnet mer enn jeg allerede er pga. en påskekylling i kjøkkenvinduet.

Best å slappe ekstra godt av i dag. Gjøre mye av ingen ting og spise opp restene av påskegodtet. ...for i morgen kommer påskegodt på tilbud. Skal du kun gå bananas ved et salg i år så la det bli dette. En ypperlig anledning til å la smaken av påske vare en uke til. Jaada! Vet at jeg slanker meg, men påskegodt er da ikke så fetende. Tror jeg har lest det i et av magasinene på legekontoret.

Tiden etter påske er ikke lett for de pyntede eggene. Stakkars!

Påske!

Nå har det vært påske en stund. Måtte ha litt tid på meg til å kjenne etter om det var bra eller dårlig. Så langt har jeg kommet til konklusjonen at påsken er bra. Veldig bra. Faktisk har jeg kommet frem til at påsken er min favoritt tid av året (selvfølgelig unntatt julaften og fredag). Påsken er fin, altså! Den dukker opp på kalenderen samtidig med at våren setter inn. Folk flest drar på hytta (folk flest er idioter!), noe som gjør byen behagelig folketom. Dessuten er det forventet at en propper i seg påskegodt i form av sjokolade formet som kaniner og overpriset marsipan. Alt dette passer meg og min livsstil svært godt.

Når jeg tenker tilbake så har påsken alltid vært en fin tid. Tradisjonene har forandret seg fra den ene ytterkant til den andre, men forandring er noen ganger helt ok. Først kom hyttepåsken med ski, kos, brettspill, snø og familie, så kom den sosiale påsken med venner, kino, middager, festing og shopping. Nå har påsken blitt en rolig tid. Tid for gode matopplevelser, påskegodt i store mengder og filmer i hopetall. Alt inntatt på sofaen. Tradisjonen er i stadig utvikling. Hvem vet hva fremtidens påsker vil innebære. Spennende!

Tradisjonen med pynting av påskeegg har jeg egentlig aldri forstått. Hjemme lærte jeg at man aldri skulle leke med maten. Dekorere maten er kanskje en gråsone. Hvem vet?! Når jeg titter omkring på nettet må jeg innrømme at det ser litt gøy ut å male påskeegg. Mange kreative folk der ute. Sjekk f.eks ut disse fantastiske Star Wars eggene. Genialt!

Thunderdome

Se det for deg: Det var torsdag. Det var en fin dag med sol og fuglesang. Barn lekte i gatene og sang. Blomstene tittet frem og våren smøg seg, forførerisk, enda nærere... men det var utendørs. Inne i matbutikken, der intet sollys slipper inn ... Galskap. Det viste seg at min lokale favorittbutikk, som skal stenges for ombygging en måned, hadde satt ned alle priser med 30 %.

Folk var som en stim haier som hadde fått ferten av blod i vannet. Det sydet og kokte. Jeg skammer meg ikke over å si at jeg var redd. Det var skremmende. Jeg var ved å snu og løpe ut igjen, men porten hadde slått igjen bak meg – dessuten hater jeg å handle på Rimi. Jeg tok noen skritt inn i galskapen. Øyeblikkelig var jeg omsluttet av kaos og grådighet. Sugd inn i mørket. ...og der mellom delvis tomme butikkhyller så jeg sivilisasjonen rakne. Folk redusert til gryntende neandertalere på jakt etter mat. Villige til å drepe for den siste pakken med salami. Mannen med en pakke bacon var konge.

...og jeg kjente det selv. Gud hjelpe meg! Jeg var på nippet til å bli en av dem. Men så kom jeg på at jeg aldri kan bli en av dem siden jeg er meg. Jeg handlet det jeg skulle ha og noen ekstra greier jeg hadde bruk for og kom meg ut.

Det verste av alt var at klokka var seks på ettermiddagen. En ellers så rolig tid i butikken. Jeg liker rolige tider i butikken. Det får en til å tenke med gru på hvordan det var tidligere på dagen da det enda var kjøttvarer igjen. Om det er noen rettferdighet igjen i verden håper jeg de ansatte fikk krigssonetillegg på lønna. Stakkars folk.

Ja, jeg kom helskinnet ut og med endel billig mat. Men til hvilken pris?! Var et velfylt kjøleskap verdt traumene? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg aldri vil være den samme igjen ...noen netter er det som om jeg er tilbake i jungelen. Tilbake på Meny. Jeg våkner med et skrik, badet i svette. The horror...

Slanking

I dag slanker jeg meg. Bestemte meg allerede i dag tidlig da jeg veltet meg ut av senga. Vet ikke hva som er mest utrolig – at jeg skal slanke meg eller at jeg sto opp tidlig. Uansett blir det slanking. Hva som skjer i morgen er ikke godt å vite. En dag av gangen...

På mange områder i livet er jeg temmelig tilbakestående, men når det kommer til slanking vet jeg hva som skal til. Mindre mat og mer aktivitet. Fysisk aktivitet, altså. Det hjelper ikke å være mer aktiv på nettet eller ha en mer aktiv fantasi – tro meg, jeg har prøvd! Mere mat laget fra grønnsaksområdet av butikken og mindre fra frossendisken (dvs. jummy pizza). Ut med sjokolade og sukker og inn med frukt. ...ja, og fysisk aktivitet (igjen). Du verden så klok jeg er! ... bare synd at det å vite ikke er det samme som å gjøre de riktige tingene.

Stå på krava!

Nå i mars har jeg enda et jubileum (det første var bloggen min som fyller år). Jeg har gått i gruppeterapi i et år - I alle fall i følge kalenderen. Uansett ganske utrolig at jeg har holdt ut så lenge. Jeg er flink! ...om jeg så skal si det selv. ...og det blir jeg også nødt til. Ingen andre som sier det – jævler! Om jeg har gjort noen fremskritt er jeg ikke sikker på. Det jeg derimot er sikker på er at det nå er tid for å stille enkelte krav. Krav jeg synes er helt elementære for en god gruppedynamikk. Kravene er som følger:

- Et bord til å ha foran meg. Dette er 2012 og jeg er lei av å sitte i åpen sirkel som en huleboer rundt leirbålet.

- To typer drikke skal serveres. Varm kakao og iskald saft. Saften skal ha isbiter og sugerør.

- En tallerken med tre nybakte sjokolademuffins skal mottas ved ankomst. Annenhver uke vil jeg også ha en nybakt hvetebolle. Den skal ikke være for godt stekt, ei heller for lite stekt.

- På ekstra tunge dager ønsker jeg å få utdelt en katt til å ha på fanget. Evt. en søt, ikke siklende, hundevalp.

- Det må være lov til å be folk som syter for mye om å forlate lokalet.

- Temperaturen i lokalet skal skal ikke overgå 20,5 grader. Frosne gamle folk får enten kle på seg mer eller gå hjem.

- Når det oppstår stillhet i gruppa skal det umiddelbart spilles dempet pausemusikk til noen igjen tar ordet.

Jubileum

Det er mars og jeg har skrivesperre. Enten det eller så har jeg rett og slett sluppet opp for ord. Er en mulighet det også. Har sluppet opp for mye annet, så hvorfor ikke ord. Greit å ikke være forfatter akkurat nå. Meeeen, tvinger meg selv til å publisere noe (eller blogge, som ungdommen kaller det) siden bloggen min har jubileum. Lykkelig Bitter er ett år. Wohoo! Ett år – 85 innlegg – 3210 besøkende (mesteparten bare innom for å rappe bilder). Forstår ikke hvorfor jeg gidder å fortsette med dette tullet. Dette må jo være tidenes mest overflødige blogg. Galskap! ...men det er kanskje derfor jeg fortsetter. Noe må en jo holde på med.

...ellers i lokalnyhetene:

Var på besøk hos Nav denne uka. Det var omtrent som i den smågeniale serien med Atle Antonsen som går på TVN nå om dagen (anbefales!). Mye ufrivillig humor på det stedet. Mange svensker, folk som går raskt i korridorene med papirer og mange kølapper. De liker kølapper.

Møtte min 3. saksbehandler denne gangen. Hadde det ikke vært for Nav ville jeg aldri møtte nye mennesker. Mulig det er del av deres sosialiseringstaktikk. Vet ærlig talt ikke om det kom noe ut av møtet siden jeg falt ut litt underveis. Plutselig var møtet over og saksbehandleren min sa at han skulle sende meg et brev og at jeg aldri ville se han igjen siden han bare jobbet der ut mars. Jeg klappet i hendene og da så han rart på meg. Moro med Nav!

Plinget inn en melding på min mobile telefon her om dagen. Det var fra min kjære, sykemeldte, gruppeleder/psykolog. Gruppeterapien starter opp igjen den 20. mars. Vi har hatt sykepause siden 15. desember. Synes det er alt for lenge og gruer meg nå til å starte opp igjen. Det har gått så lang tid at det føles som å starte helt på nytt igjen. Skulle ønske jeg var bra nok til å slutte, men innser at jeg ikke er riktig der enda. For meg blir verden bare et rarere og rarere sted – nesten for hver dag som går. Jeg tror det har noe med alle de teite folkene å gjøre.

Vareutvalg

På min vandring i butikken i dag slo det meg hvor dårlig vareutvalg vi har her til lands. Det er en skam! Når jeg går i butikken ønsker jeg et bredt sortiment, kvalitet, gode smaker og spennende produkter. Det jeg spesielt sikter til er den nærmest totale mangelen på griseprodukter. Produkter av gris, altså. Joda, vi har herlig bacon i noen varianter og andre fantastiske deler av gris – men hvor er de virkelige innovative griseproduktene? Grisen er et flott dyr som smaker utmerket, men hvorfor ikke gjøre mer ut av herligheten? Her følger et knippe spennende grise- og baconprodukter.

Bacon aftershave. For virkelige menn som setter pris på å lukte skikkelig gris. Eksklusiv og ekte, med et snev av flesk. Her har du julegaven til far eller til deg selv - om du har god smak.

Tannpasta med baconsmak. Hvem vil vel ha mintsmak på tannsåpen sin når man kan starte dagen med en forfriskende tannpuss som oser bacon. Om denne pastaen dukket opp i butikken her til lands vet jeg hva jeg hadde valgt.

Dette må da være i nærheten av å være tidenes produkt. Bacon på flaske! Nå kan du ha bacon på alt. Praktisk og enkelt. Ta den med over alt. Fra nå av blir valgene: ketchup, sennep OG bacon. Jeg krever å få dette i butikken så snart som mulig.

...og hva er vel bedre å skylle svinesteika ned med enn et forfriskende, iskaldt, glass med bacon soda. Forfriskende og med den fyldige smaken av svin. Drikken som gjør deg utørst og mett på en gang.

Baconpopkorn. Nok et genialt produkt jeg tror ville slå stort an her til lands. Som en hardbarka filmnerd vet jeg hvor viktig popkorn er for filmopplevelsen. Dessverre er smakfullt popkorn noe kinoene ikke har så mye greie på. Jeg tror dette er løsningen!

Diet coke med bacon. Endelig en cola light som det er mulig å nyte. Iskald, forfriskende og med den deilige smaken av sprøstekt bacon. Mmmmm! Kjenn på den baconsmaken, da dere. Nydelig! Om ingen av matvareimportørene våre har vett på å ta inn denne cola'n så er det vel også mulig å blande til noe selv? Verdt et forsøk.

Bacon majones. Nok et genialt produkt som utvilsomt ville være perfekt for det norske markedet. Som det står på krukken: Everything should taste like bacon. Så sant, så sant. Bare tenkt hvor mye det vil live opp det gamle trauste rekesmørbrødet. Fantastisk!

Bacon lube. ...øh... nok om det. Et greit bevis på at det ikke er den ting bacon ikke kan brukes til. Innovasjon på høyt nivå. Bacon forbedrer alt det berører.

Februar

Februar er en av årets mest bortkasta måneder. Ingenting skjer. Man sitter bare rolig i et varmt hjørne og venter på våren. Vel, mulig det bare er meg. Har mer eller mindre gått i hi denne måneden. Priser meg lykkelig at februar i det minste er en kort måned.

Lokalnyheter så langt i februar:

Det har vært kaldt. Jævlig kaldt! Jeg hater snø, kulde og vinter. Jeg har mye hat i meg. Folk foreslår ofte at jeg burte reise til utlandet for å få meg et avbrekk i vinteren. Et varmt sted. Problemet, i den grad det kan sies å være et problem, er at jeg aldri ville kommet tilbake. Jeg ville reist til et fint sted og blitt borte.

Valentines dæy har kommet og gått. Dagen da handelsstanden gnir seg ekstra godt i hendene på bekostning av alle par og kvalme forelskede. Dagen da salget av blomster, kort, sjokolade og andre nusselig (og overprisede) greier skyter i været. Ingen som ga meg noe. Ikke så mye som en hilsen. ... så jeg feiret på min egen lille måte. Same procedure as last year.

Smooth! Ble en trivelig dag allikevel.

Isbilen er tilbake. Fikk mildt sagt sjokk da jeg så den lyseblå bilen trille inn i nabolaget igjen. ...og jeg som trodde isbilmannen hadde gått over til å kjøre brøytebil. Så feil kan en altså ta. Jeg mener det er noe seriøst galt med utendørs salg av is når det fremdeles er snø ute.

Fant til min store overraskelse et playstation spill i bokhylla som jeg hadde helt glemt bort. Kjøpte det før jul og så endte det med å bli begravd i filmhylla mi. Finfin overraskelse. Spillet er Fallout New Vegas. Så de siste ukene har jeg vandret omkring i ødemarken (ingen snø å se noe sted!). Blitt endel spilling, ja. Har det med å bli temmelig hekta på slike «åpen verden» spill.

 

Månedens mat har vært hamburgere. Fant noen supergode reinsdyrkarbonader på Meny. De viste seg å være perfekte til hamburgermat. Så har eksperimentert meg frem til en god burgersammensetning som inkluderer alt fra sopp til bacon. Om du vil ha oppskriften på burgeren, som jeg kaller Rudolf, er det bare å spørre.

...ellers; mer av det samme.

Muffins

I går våknet jeg tidlig og prøvde fortvilet å finne noe fornuftig å gjøre. Vel, kanskje jeg var mer ivrig enn fortvilet. Noen ganger er det litt vanskelig å se forskjellen selv. Uansett kom jeg frem til at jeg skulle bake muffins. Ta det med ro, dette skal ikke utvikle seg til å bli en av de rosa-muffins/cupcake-bloggene. Haha, det skulle tatt seg ut!!! Det teiteste jeg vet er sånne sirlig overpyntede cupcakes i alle de Samiske nasjonalfargene. Vel, kanskje ikke det absolutt teiteste jeg vet, men det er på lista!

Baking, ja. Noen ganger liker jeg å bake. Om jeg så må si det selv så er jeg slettes ikke verst. Det var nemlig mulig jeg fikk noe selskap i løpet av dagen, og da er det greit å ha noe å by på. Alle liker muffins. ...Muffins! Meeen, det ble ikke noe av. Ingen som kom på besøk. Det fine var at da fikk jeg alle muffinsene selv. Skal man først spise seg i hjæl må jo muffins være tingen å gjøre det på. Death by muffins! (Ja, jeg liker å skrive ordet muffins). Så der satt jeg da - åt muffins og så på Game of Thrones. Knallgod tv-serie... og muffinsene like så. Forundrer meg stadig over hva slags serier den engang trauste og nitriste NRK kjøper inn. Gledelig overrasket. Er jo så det nesten er helt ok å betale tv-lisensen.

Sjokolademuffins: den eneste muffinsen i min bok.

...Og så snør det litt ute igjen. Kjenner jeg dør en smule innvendig hver eneste dag det er snø og kulde ute. Trasket bort i butikken for en stund siden og på veien fikk jeg mest lyst til å legge meg ned i brøytekanten og sovne inn. Jeg gjore ikke det. Fant ikke noen god plass. Altfor mye gul snø der ute.

Om jeg ikke dør av overdreven muffinspising så er det utvilsomt snøen som tar livet av meg. Snø i en eller annen form... Noe å se frem til.