I dag startet rettsaken mot terroristen
som ødela så mange liv den 22. juli 2011. Jeg kommer ikke til å
skrive stort om saken de 10 ukene som rettsaken skal pågå.
Mediedekningen blir ikke uventet enorm og de fleste vinklinger blir
nok utforsket til det kjedsommelige. Selv skal jeg følge rettsaken
relativt nøye. Tror det er viktig selv for oss som ikke ble direkte
berørt av hendelsene 22. juli å få bearbeidet det som skjedde.
Dagens drøyeste høydepunkt var da
terroristen brast i gråt – ikke over det grusomme han hadde gjort
eller all den smerte og sorg han hadde påført de drepte og
etterlatte. Nei. Nei, han gråt da hans egen skrudde propagandafilm
ble vist i retten. En film som mest av alt minner om nazistenes
propaganda mot jødene. Han gråt av av stolthet. Det er så en knapt
nok kan forstå slik hatsk og selvsentrert tankegang.
De neste 10 ukene blir en tøff tid.
Mye vondt kommer til overflaten. Mine tanker går ut til alle de
drepte og etterlatte etter denne ufattelige tragedien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar