Snø ute - meg inne

Det har snødd i hele dag. Nok en gang er mine drømmer om vår knust under vinterens snøtunge støvel. Sto opp tidlig... så ut av vinduet ... gikk så å la meg igjen. Det er definitivt verre ting å gjøre på en snøfylt dag enn å kose seg i senga – med soving altså. Jeg elsker å sove! Bare drive avgårde og la verden utenfor holde på som den vil.

Våknet opp, uthvilt og god, et godt stykke ut på dagen. Etter å ha sett at snøen fremdeles lavet ned trakk jeg for gardinene og satte igang med en kombinert frokost og lunsj. Laget lunsjpizza og så på Drew Carey Show og The Office på tv'n. Uten tvil to av de morsomste seriene som er laget. Det er faktisk mulig å ha det trivelig selv om det er vinter igjen utenfor. En kommer langt med god mat og tv, som min bestemor pleide å si. Testet ut en Casa di Mama pizza jeg ikke har smakt før – med bacon. Det minner meg forresten på at jeg må se å gjøre ferdig første del av pizzatesten jeg har nevnt tidligere.

Hvor var jeg? Jo, pizza'n! Dette var faktisk en baconpizza det smakte bacon av. Innen frossenpizzaens verden er det en sjeldenhet. Vi som pizzaforbrukere blir som regel lurt med baconprodukter som ikke ligner grisen. Grisen er et flott dyr! Det var også rødløk på den, noe jeg synes er helt genialt på pizza. Pizza'n falt i smak med andre ord. Det eneste jeg har å utsette på Casa di Mama pizzaer, og andre pizzaer i den «familien», er at de ikke kommer i voksenstørrelse. Får litt barnemeny-vibber når den kommer ut av ovnen. Stor på smak – liten i størrelse. Hmm, mulig det er et slogan jeg kunne selge til dem.

Rakk dessverre ikke ta bilde av pizza'n før jeg hadde spist den opp. Beklager. Var en kombinasjon av liten pizza og stor grådighet. Setter isteden inn et bilde av to kjekke griser som ser ut som de har det gøy.

Bacon kommer jo fra griser, husk det barn. Det er derfor viktig å alltid gjøre seg ekstra flid med maten når deler av gris er involvert – dette for å hedre grisen som ga sitt liv for maten vår. Griser: flotte dyr som smaker godt.

Gruppetirsdag - igjen

Saaatan! Føler meg en smule grilla etter dagens gruppeterapitime. Var visst «min tur» til å være midtpunktet. Fikk så mange spørsmål... og når en først begynner å svare ja da er det gjort. Det er sikkert slike ting som er godt og konstruktivt med gruppe, men for meg var det bare en fuckings pain i dag. Ikke mulig å slippe unna med et kort svadasvar og så videre til neste idiot. Enkelte var temmelig på hugget ja. Kan jo ikke bli direkte sint på dem heller – de er trivelige folk. Ble bare litt mye i dag. Dekket over at jeg følte meg utsatt og svar skyldig ved hjelp av en dose humor. Overlevde.

Det ble en dobbel dose på legesenteret denne tirsdagen. Først hos fastlegen og så gruppedriten. Fastlegen hadde printet ut en håndfull med tester vi koste oss med. Flere tester?! Kan vi ikke bare enes om at jeg ikke er normal. Riv ruskende ko-ko gal, og full av hat. Må vi virkelig gjennom disse helvetes testene... kryss av ... kryss av... og så ser vi sluttscoret. Spennende! Omtrent som Lotto bortsett fra at en ikke vinner noe. Ark etter ark med avkryssingsruter. Test etter test. Tror stort sett jeg har tatt dem alle nå. Alt som gjenstår er vel Voight-Kampff testen. Får jeg den ligger jeg dårlig an.

...og en annen ting: Hva i helvete er det med det venteværelser og de bladene som ligger fremme?! Ble ekstra påkjenning i dag siden jeg hadde to besøk på legesenteret. Flust med Bonytt fra 2008 og 2009. Ærlig talt så må det da kunne tilføres en dose nytt lesestoff en gang i blant. En ting er at jeg tenker på hvor mange sjuke folk som har sittet å bladd i de dømrade bladene i løpet av åra. Kan få angst av mindre. Den andre tingen er fortvilelsen over at jeg ikke kan stole på at det som står der om interiør og trender fremdeles er aktuelt. Er blomstrete lilla pynteputer fremdeles topp? Imponerer fremdeles afrikanske treskulpturer av fruktbarhetsguder? Hvilken farge bør lavalampen ha? Så mange spørsmål. Så mye usikkerhet.

Screw you guys... I'm going home!

Lurevinter

Det du ikke ser HAR du vondt av. Viser seg at mens jeg snorka og sov i natt hadde det snødd. Lurevinter! Den tuller deg inn i en falsk trygghet. Lurer deg til å senke forsvaret og håpe på bedre tider... vår. Så – POW- rett i fleisen med en kald knytteneve av snø og kulde. Ååååh, som jeg hater deg vinter.

Hvit morgen er pyton når en har innstilt seg på at det er vår og i tillegg må tidlig utendørs. Vi har da for pokker skifta til sommertid.

«Du trodde vi hadde glemt deg, hah?! Ta det med ro kompis... vi veit hvor du bor...»

Håper inderlig at djævelskapen har smeltet bort til jeg skal ut til dagens andre legebesøk. Må jeg traske bort til det legekontoret nok en gang med snø og slaps surklende om føttene blir jeg ikke god å ha med å gjøre – som om jeg noengang er det.

Sons of Anarchy - sesong 2

Ble ferdig med Sons of Anarchy i kveld. Sesong 2, altså. Eneste jeg kan si er: WOW! Første sesong var utrolig bra, men denne... denne har overgått all forventning. Sesong 2 tar tak i deg fra første stund og slipper aldri igjen. En perfekt miks av drama og action, med personer du virkelig bryr deg om. Så vidt jeg kan se har det ikke vært et eneste dødpunkt i hele sesongen. Dette er det ypperste av hva en kan se på tv – eller disk. Hele sesongen har en kvalitet på manus, filming og skuespillere som før kun var forbeholdt gode filmproduksjoner.

Jeg trenger ikke tenke meg om engang for å legge Sons of Anarchy til topp 5 lista over de beste tv seriene. Dette er en liste som fra før prydes av klassikere som Sopranos og Deadwood.

Fikk låne begge sesongene på Blu-Ray. Må si jeg har fått fått øynene opp for HD formatet – endelig. Krystallklart bilde på en 42 tommers tv er en ren nytelse for filmnerder som meg. Nå som prisene på BR filmer stadig er på vei nedover vurderer jeg å gå over til kun dette formatet. Hittil har jeg spilt av filmene på PS3 spilleren, men det blir litt upraktisk i lengden. Får vel se å kjøpe en egen spiller etter hvert. Enda bra jeg er rik.

Eneste som er litt overveldende er å se Ron Perlman i HD. Er det en mann som ikke bør sees for tydelig så er det han. Passer perfekt til rollen, men noe glansbilde er'n ikke.

Det er kanskje unødig å nevne at jeg anbefaler serien på det sterkeste.

Fredag på Meny

Aaaaah! Bare fortau og tynne sko. Finnes ikke noe bedre enn det. Vel, det gjør jo det. Kommer høyt opp på lista i alle fall. Hadde en ikke visst bedre kunne en lett tro jeg var i godt humør i dag.

Mulig godt humør tilside - Har akkurat vært på Meny for å handle inn mat, drikke og søppelmat til helgen. Kan ikke fordra å gå i butikken på fredager, for å ikke snakke om lørdager. Lørdager er det rene Thunderdome der borte... alle mot alle. Spisse albuer, skremmende handlevognkjøring, skriking, kaos og høy motorsagføring. Vel, fredag er bedre enn lørdag når det kommer til hamstring av mat, men kjente sinne koke faretruende uansett.

"Flytt deg! ...du ønsker ikke se meg sint"

Her har er en liste over de mest forhatte typene handlefolk:

• Pensjonister som subber avgårde så sakte at det nesten ikke ser ut som de beveger seg. Om en tror de er ille når de handler inn – bare vent til de kommer i kassa. Småmynter... så mange småmynter. Gud hjelpe oss alle om de skal betale med kort.
• Skoleunger som myldrer omkring i store stimer, for så å bare kjøpe tre biter smågodt. Moro med butikk, dere! Du kan formelig høre brødet du har kjøpt mugne mens du venter i den fnisende, uendelige køen.
• Barnevogner. Ååååh som jeg hater dem der de kommer trillende mellom hyllene uten tanke på andre enn seg selv. «SE-PÅ-MEG! Jeg har hatt ubeskyttet sex og så presset ut en liten illeluktende gnom gjennom en engang trang kroppsåpning... derfor har jeg forkjørsrett i butikken helt til møkkaungen er gammal nok til å drikke vodka».
• Oversosiale folk. Kan observeres i klynger der de ivrig konverserer og forteller om ting de ikke har greie på. Dette må selvfølgelig skje på den trangeste delen av butikken. Noe annet ville være utenkelig. Slipp meg forbi før jeg eksploderer!!!
• Bortkommen familiefar. Der virrer han omkring med en milelang handleliste fra kona og et forvirret utrykk i de allerede døde øynene. «Frukt... har de det her?». Rundt og rundt går han. Tar opp altfor mye plass i butikken og jeg hater å se handlefolk ørten ganger i samme butikk.
• Folk som handler sammen med ungeflokken sin. Joda, det skal jo være lov å ha barn og få seg mat samtidig... men behøver du for helvete å ha så mange og så ufordragelige matvarekastende møkkaunger?! Tenk på oss andre og bruk prevensjon neste gang – Jeg spanderer!
• Kjekk-og-grei-med-vogna-på-tvers folk. Folk som setter fra seg handlevogna på tvers i midtgangen for så å vandre fritt omkring. Er det en folkegruppe det skulle være lov å begrave i frysedisken er det dem.
• De glemske (og ikke spes raske på foten). De kommer til kassa og er nesten først i køen når de kommer på at de har glemt noe eller har kjøpt skumma melk isteden for fløte. Ja, så løper de avgårde for å hente eller bytte varen.... og blir borte sånn ca tre dager. De har selvfølgelig lagt opp resten av varene sine på samlebåndet så det er umulig hoppe over dem når det er betalingstid. Brenn i helvete!!!
• Fruktbefølerne. Jepp, der står de da i frukt & grønt avdelingen... snur vender og klemmer på hvert eneste eple. Hver eneste tomat. Druer kan ikke føle seg trygge de heller. Nei takk, jeg vil ikke spise frukt som du har grafset på med de fingra dine. Jeg vet ikke hvor fingra dine har vært, men kan ikke tenke meg det er en god plass.
• Kassadamen. Der sitter hun og grafser på varene mine og blipper dem gjennom kassa. Er heller ikke begeistret for å hun med svette labber tar på maten. Om jeg skal ha pose?!? - Nei, jeg spiser maten her på direkten. Ser jeg ut som en som har med seg handlenett i lomma??? Eneste fordelen med Menybutikken min er at kassadamene er veldig pene. Det hjelper faktisk.
• Kassalapp sjekkerne. Du er nære ved å unnslippe butikkens grusomheter - Så nær, så nær, men dog så jævla fjern. Der popper de opp når du minst venter det og stopper opp hele kassaflyten ved at de prioriterer å finregne gjennom kassalappen... moms og det hele. En kan få angst av mindre.

Tro om det er lov å ta med seg sin egen handlevogn? Pimp my handlevogn, liksom. Har enkelte ideer om hva jeg kunne gjort med handlevogna for å gjøre den mer effektiv i butikken.

Lykken er en velsmurt minigun og en ryggsekk med ammo.

Ok, Ok. Nå er det helg. På tide å finne roen og få den pulserende venen i panna til å gå vekk. *puster rolig* 

Magetroll og kaktus

Litt av hvert om ikke så mye...

Gårsdagens testing av en hittil uprøvd frossenpizza fikk konsekvenser. Våknet tidlig på natta (gikk for en gangs skyld tidlig til sengs) av mystiske lyder. Forsto etter litt grubling at lydene faktisk kom fra min egen mage. Det kokte og sydet nedi der. Vondt var det også. Fryktet et øyeblikk at en alien skulle poppe ut og lage kvalm. Det skjedde heldigvis ikke. Meeen det som skjedde var at.... Avslutter her for ikke å falle for fristelsen til å gå i detalj. Bare hyggelig! En ting er knakende sikkert: DEN pizza'n kommer jeg ikke til å spise igjen.

Kaktusen min ble erklært død i dag. I respekt for avdøde og etter familiens ønsker kommer jeg ikke til å sette inn bilder av den. Viser seg at selv kaktus trenger vann, lys og omsorg. Ingen som fortalte meg det. Naiv som jeg er trodde jeg de folka der, kaktus altså, klarte seg på egenhånd. Det er nå bekreftet; Jeg klarer ikke ta vare på noe eller noen – ikke meg selv heller.

Kaktus på vei til himmelen.

La dette være en lærdom for dere som gnåler om at jeg burde få meg husdyr. SE! Jeg klarer ikke ta vare på kaktus engang. Husdyr ja... eneste husdyret jeg kunne ha lyst på, om jeg måtte velge, er gris. Minigris altså, eller hva det nå kalles. Jeg synes griser er utrolig kule dyr. Intelligente, renslige og med mye personlighet. Jeg er av den oppfatting at griser er triveligere enn folk flest – og det med god margin.

Mhm. Kunne være koselig med en liten venn som trasket omkring her og gryntet. Nei, skjerpings! Ikke noe husdyr her. Jeg bor i blokkleilighet og synes ikke det er en bra plass på dyr på litt størrelse. Griser trenger plass og mulighet til å løpe omkring utendørs uten å måtte kjøre heis for å komme dit. Grisedrømmene mine får nok vente til jeg får meg bolig med en liten hageflekk.

Gruppetirsdag og pizza

Så var nok en gruppeterapitirsdag i boks. Kjenner skuldrene senke seg og matlysten smyge seg tilbake. Finnes mange artige ting å gjøre i gruppe - Terapi er ikke en av dem. Dette var tredje gruppetime og det har helt klart blitt lettere å gå dit (selv om det ikke er særlig lystbetont). Blir vel litt som å stikke seg selv i øyet med gaffel – det er enklere når du har gjort det noen ganger. Vet liksom hva det går ut på og hva du har i vente.

Syke folk som utvilsomt snakker om syke greier.

Vi var to færre til dagens time pga. sykdom, noe som gjorde at folk snakket mer åpent om sterke ting. Følte meg noe overveldet og pinlig berørt. Ikke så mye over hva noen av de andre sa, men hvordan jeg skulle oppføre meg. Synes jeg minnet om en psykopat som satt der å prøvde å etterligne menneskelig oppførsel. ...smile? Nikke alvorlig? Genuin interesse og medfølelse? Må øve foran speilet til neste gang. Dust! Jaja, det er vel slike timer som en lærer av. Håper inderlig at jeg blir frisk innen neste tirsdag.

Skrev i dag under på gruppeterapikontrakten. Kanskje på tide siden dette var tredje gang. Slår meg at psykologen ikke er av de ryddigste personene. Her er forresten et lite utdrag av kontrakt teksten:

«Formålet med gruppen: Å fremme selvforståelse og bearbeide følelsesmessige konflikter. Gjennom dette redusere nervøse symptomer og åpne for personlig vekst og utvikling hos den enkelte deltaker».

Utvikling? Vekst? ... Skeptisk! Det er ikke meg det er noe galt med for pokker. Er jo alle de andre idiotene og møkkafolkene der ute som skulle se å endre seg. De folka har MYE å jobbe gjennom.

På den lysere siden av tirsdagen så kan jeg melde om at jeg er i god gang med et større prosjekt her i den lystige bloggen min. Tanken er å lage en stor test av frossenpizza. Finnes jo en jungel av produkter der ute i frysedisken. Føler at jeg er rett matvrak til å lede folket på rett vei – nøkkelhullmerking eller ikke.

Mmmmm...Jummy pizza!

Jeg lover her og nå å ta dette dønn seriøst og faktisk smake på alle pizzatypene jeg skriver om. Ikke noe tull og tøys her nei. Terningkast blir det også. Må jo ha terningkast, vet du

4-stjerners middag

Jeg er en stor fan av 4-stjerners middag på TVN og har fått med meg samtlige episoder. Alltid kvalitet, moro og et og annet mattips å notere seg. Denne uka derimot er jeg skeptisk til kvaliteten. En av deltakerne er nemlig Charter-Svein. Har ikke han allerede vært med? ... mulig det var på det andre programmet som gikk på TV3 - Celebert Selskap.

Charter-Svein, ja. Jeg prøver å ikke fortvile, men det er ikke lett. Kjenner meg selv riste oppgitt på hode i dette øyeblikk. Jeg er bare for at det å ha men han åpner dørene for hordene av evneveike kvasikjendiser. Alt fra Robinson til Paradise Hotel. Hvor skal dette ende?

Ikke missforstå, dette er så absolutt ikke noe hets av mannen. Jeg er sikker på at Svein er en trivelig fyr med mange gode kvaliteter. Han er bare ikke det jeg ønsker å se hver bidige gang jeg slår på tv'n, og i alle fall ikke i et kvalitetsprogram som dette. Er ikke et «reality» show nok for han?!

Uansett... jeg synes programmet er riktig bra, selv om denne sesongen har tøyd begrepet kjendis rimelig langt. Håper at TVN tar seg sammen og får med noen som det er verdt å se og som har mer personlighet enn grønnsakene de serverer til forrett. Ser frem til neste sesong.

Hmmm... lurer på hva jeg skulle servert om jeg fikk være med på 4-stjerners?! Tror det hadde blitt noe super-dupert som hadde blåst alle de andre deltakerne i senk. Terningkast 6 fra alle, liksom. Uten tvil! Eneste hindringen jeg ser er at jeg ikke er allment akseptert som en kjendis. Noe må gjøres med det.

Hvem vet, kanskje det blir en helt ok 4-stjerners uke allikevel.

Utfordringen

Jeg tapte et veddemål i går. Er det noe jeg hater (bortsett fra ALT det andre) så er det å tape. Vel, denne gangen er jeg litt delt på om nederlaget faktisk var et reelt tap. Oppdraget var tilsynelatende enkelt: Se en hel episode av Paradise Hotel på Tv3. Om jeg klarte meg gjennom episoden skulle jeg få 200 norske kroner. Personen, som jeg ikke lenger regner som min venn, ville ikke engang ha noe om jeg ikke klarte det - Så sikker var hun på at jeg ville tape. Jeg fnøs i forakt over hennes sviktende tro på min stahet og kjærlighet til lettjente penger.

Jeg har lenge vært en iherdig hater av hele Paradise Hotel konseptet, selv om jeg ikke har sett en fullstendig episode. Min kunnskap og hat bygger på det jeg har sett av reklamesnutter, ting skrevet i media og hva folk har fortalt meg. Har dessuten sett innom ved en feiltakelse når jeg har skiftet kanal litt uvørent.

Jeg innså temmelig raskt (dvs. straks) at slaget var tapt. Introen var ikke engang ferdig før jeg satt sammenkrøllet i sofaen og rugget frem og tilbake. Det var rett og slett vondt. Vondt og pinlig. Denne smørja får jo for helvete Charterfeber til å se ut som et tungt intellektuelt show. Er dette virkelig underholdning?! Det er snarere et bevis på at endetiden er nær. Ved første reklamepause var nederlaget et faktum. Jeg følte meg uvel og tom innvendig. Jeg slo i stillhet av tv'n, tok en lang varm dusj og gikk deretter til sengs.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som er verst. Er det Tv3 som lager og sender et slikt program? ...er det de tomme skallene av noen nisser som er med i programmet? ...eller er det de som kaster bort sine allerede tomme og patetiske liv på å se denne dritten? Alle parter i denne ugudelige produksjonen burde gå i seg selv og tenke over hva de har gjort med livene sine. Skamme seg!

10 tilfeldige ting jeg heller ville gjort enn å se mer av Paradise:

1. Stukket hodet inn i ei ku.
2. Blitt vegetarianer.
3. Gnidd øynene med sitron.
4. Anlagt en pjuskete trønderbart.
5. Spist et kilo dårlige reker.
6. Kledd meg naken og danset tango med Jan Teigen utenfor Oslo City.
7. Trimmet nesehårene med lighter.
8. Satt utfor Holmenkollbakken på en sulten hai.
9. Sniffet Plumbo.
10. Klippet håret ved hjelp av brødrister.

Det er ved slike ekstreme situasjoner man virkelig lærer om sine egne grenser. Nå er jo strengt tatt ikke 200 kroner mye nå til dags. Kanskje om gevinsten hadde vært noen tusen?! Kunne muligens ha klart meg gjennom ved hjelp av tung sprit og tanken på en håndfull tusenlapper. Jeg er usikker...

La oss aldri snakke om dette igjen.

St. Patrick's day

Hurra for St. Patrick's day.

Feiringen ble noe amputert siden jeg ikke fant et eneste grønt plagg i klesskapet. Ganske utrolig. Ikke noe grønt, liksom. Gikk til og med ned i kjelleren og rotet gjennom eskene med forviste klær. Ikke'no! Nå er ikke jeg den mest fargerike personen, men et stakkarslig plagg da... Nærmeste jeg kom var et mintgrønt håndkle (takk til tante for den julegaven). Jaja, siden det ikke ble fest så det var liksom ikke den største krisen. Til neste år skal jeg finne en artig hatt, og den skal være grønn.

Middagen ble dessverre ikke nevneverdig irsk, men man kommer langt med kun drikke og rett holdning. Er neimen ikke sikker på hva tradisjonell irsk mat består av uansett. Poteter og kål? Noen som har peiling?

Kunne forøvrig være grisemoro å feire St. Patrick's dagen i Irland. Tror det tar helt av på en veldig god måte. Har fått litt sansen for Irland i det siste - Skottland også. Liker land som kan lage godt drikke.

Sjarmerende...

Ut på tur...

Siden det var sol & penvær i dag tenkte jeg det kunne være ok å dra ut for å ta bilder. Noe fornuftig er det greit å gjøre når en først har våknet grytidlig – igjen. Naiv som vanlig. På vei bort til t-banen kunne jeg glad konstatere at fortauene var bare og fine. In your face, mr vinter! Med et ny-ladet kamera i lomma og en grimase om munnen som kunne minne om et smil dumpet jeg ned på et ledig sete.

Det var da jeg så dem. Jeg visste med en gang at de kom til å lage kvalm. Fire personer satt litt lenger inn i vogna og skilte seg ut fra den grå massen av passasjerer. Skifolk! De var glade og ivrige samtidig som de skramlet med skiene sine og snakket amorøst om skismøring. De hadde sikkert en kvikklunsj i sekken og en sang i hjertet også. Jeg har ikke noe mot at folk snakker høyt på banen så lenge de har noe spennende eller rart å by på. Skifolk skulle ha egne vogner så vi andre kunne slippe ubehaget ved å se dem.

Kjente en sterk lyst til å kaste gul snø på dem skyte opp i meg. Dessverre var det ingen snø tilgjengelig, selv om det var veldig vått på gulvet. Første gang offentlig transport har sviktet når det kommer til urin, men mer om det en annen gang. Det gode humøret mitt minket for hvert åndedrag.

Jeg skulle ønske at alle folk med ski kunne dra ut i marka – og bli der.

Folk er enkle. Skal virkelig ikke mye til for å glede dem – et par treplanker (eller hva pokker ski lages av nå for tiden), en håndfull staver og en skidress i nylon eller lær. Syke, syke folk. Sist jeg gikk på ski (skal vel sies at jeg lå mere på bakken enn jeg faktisk sto oppreist) var det skidag på skolen, eller kanskje det var leirskoleoppholdet i fjellheimen. Uansett lenge siden. Vonde, vonde minner.

Resultatet av fotoshooten ble magert. Siden det var så lyst og jævlig ute gadd jeg ikke gå av t-banen (men byttet selvfølgelig vogn for å unnslippe skinerdene). Knipset en rekke bilder gjennom vinduet i fart. Bildene ble så dårlige at en kan trygt kalle dem kunst. Nei, neste gang det er finvær ute blir jeg inne. Ekspertene sies jo at «de fleste ulykker skjer i hjemmet». Nok en grunn til å holde seg mest mulig hjemme.

 - - -

Ah! Ser det er St. Patrick's day i morgen. Tidenes beste irske tradisjon. Kle seg snodig og drikke seg møkkings er noe jeg fikser bra. Kanskje hamster en dose irske drikkevarer tilfelle det blir fest. Viktig å forberede merkedager godt.

Jeg er Batman! ... hvem faen er du?!

Alternativ gruppe

Apropos gruppeterapi:

Her tror jeg vi er inne på noe som kan funke bra. En gruppesetting som ikke virker så truende.

Lovte meg selv da jeg startet opp for noen dager siden at jeg skulle holde meg langt unna posting av motivators. Jepp, ser hvor lenge det varte. Jebus! Hva blir det neste? Lolcats?!

Moro i gruppe

Beina mine har ikke lyst til å gå. De vil bare stå her. Stå her litt til. Kanskje sparke litt i snøen for så å gå inn igjen. Men skal beina mine og resten av kroppen bli bra igjen må de traske bort til legen. Det er tirsdag og tid for andre gruppeterapitime.

Gå bein! GÅ!

Ja, jeg er en av de som er syke i hodet sitt. På en sjarmerende måte, selvfølgelig. Ikke psykotisk eller no'. Jeg er bare en som har gått seg bort og skammer seg for det. Ofte tenker jeg at det ville være så mye lettere om jeg var fysisk syk. Får dårlig samvittighet av slikt.

Illustrasjonsbilde – siden fotografering på møtet sikkert ikke er populært. Random bilde fra nettet, rett og slett. Det ser omtrent slik ut. ...bortsett fra at vi alle holder hverandre i hendene og synger. Synger og gråter. Neida...

For en gjeng kjekke ungdomer. Ikke rablende gale i det hele tatt...

Alle prøver å overbevise om at gruppeterapi er topshit, gir stort utbytte og vil være noe for meg. Svært skeptisk. Sitte sammen med en gruppe ukjente mennesker og snakke om personlige ting kommer bare ikke naturlig for meg. Ser for meg at veien frem til at jeg har noe utbytte av denne lidelsen er lang og steinete. Pokker heller! Jeg liker ikke engang mine problemer... og nå får jeg høre mer enn strengt tatt nødvendig om andres. Hjælp!

Hodet mitt henger ikke med. Innen noen har sagt noe og jeg har tenkt ut en velmenende kommentar eller innspill (for å overbevise om at jeg i det hele tatt er tilstede) er allerede samtalen langt videre. Hjernen min er virkelig grøt for tida. En og en halv time med pining og pinligheter. Sosialt selvmord. Eneste grunnen til at jeg ikke kaster meg ut av vinduet (det er tross alt bare andre etasje) og løper alt jeg makter er at jeg har hengt frakken min ute på gangen. Curses! Nok en gang er mine planer skutt i senk av mr. vinter. 

- Så blackout -

...Og vips var sesjonen over. Du verden det gikk fort! ...er det mars fremdeles?! Beina mine går hjemover mens jeg prøver å ikke tenke for mye. En uke til neste gang. Livet er virkelig for langt.

Dagens første møte

Tå vs. Maskin. Fight!!!

Startet dagen stilsikkert ved å nesten tryne over printeren min. Må finne en bedre plass til den. Hvem kunne vel vite at «midt på gulvet» ikke var et brukbart sted å sette en printer. ...men det er ikke min feil. Jeg nekter å ta på meg skylda for noe så tidlig på dagen – for våknet tidlig i dag også. Skulle gitt mye for en god natts søvn. Flere hundre kroner, minst.

Når jeg tenker meg om har printere gjort sitt for å forsure livet mitt så lenge jeg kan huske. Både på skole og jobb. En massiv sammensvergelse. Mann mot maskin. Papirstopp, kryptiske feilmeldinger, spruting av blekk, brannskader og makulering av dokumenter det haster med. Jeg hater deg printer! Måtte du brenne. Brenne hardt og lenge.

Nei, pokker heller! Jeg går å legger meg igjen.

Søndag

Søndag pleier å være en god dag. Fredag er jo den beste, men søndag følger tett på når det kommer til favoritter. Noe av det beste ved dagen er at det er sosialt akseptabelt å ikke gjøre en dritt og sove til langt ut på dagen, noe som passer min livsstil perfekt.

Denne søndagen presterte jeg å våkne tidlig (dvs. før klokka 09:00). Lys våken. Etter å ha tasset ut på kjøkkenet oppdaget jeg at det snødde ute. Ikke mye snø, men nok til å få meg til å ytre dagens første banneord. Jeg hater snø! Jeg hater kulde! En skulle tro at alt fettet jeg drasser omkring på ville isolere meg for kulda, men nei. Jeg har kaldt flesk. I bunn og grunn hater alt som er vinter. Det er få ting her i verden som suger livslysten (den lille jeg har igjen) ut av meg raskere og mer effektivt.

Her skulle jeg gjerne ha satt inn et bilde av den jævla snøen utenfor, men har ikke ladet kamera på en stund. Setter isteden inne et stemningsbilde fra the Shining. Jack Nicholson ser kald ut han også.

Nok om det. Tror jeg skal fikse meg litt mat og innta sofaen. Innser plutselig at jeg har glemt å spise. Startet opp med sesong 2 av Sons of Anarchy i går kveld. Prøver å ikke pløye gjennom sesongen på en dag eller to... men er ikke lett å begrense seg. Elsker den serien! Jaja, hva annet skal en finne på en lat søndag?!

Oppstart

En blogg! ...enda en. Er jo akkurat det vi trenger flere av. Det er en del år siden jeg prøvde meg på dette sist. Vet ikke riktig hva som gikk galt den gangen, men skrev meg fast og gikk lei rimelig raskt. Mulig jeg er naiv når jeg tror ting kommer til å bli anderledes denne gangen. Vel, der har du meg liksom; en naiv og bitter mann. Nja, mest bitter kanskje. Når jeg tenker meg om har det ikke skjedd mye siden sist. ...men mer om det senere.
En ting eller to kan jeg love med det samme: Jeg skal ikke skrive om mote eller trender, ikke om sport, ei heller om politikk. Se så! På rett vei allerede. Jeg kommer nok til å holde meg til det jeg kan... og jeg kan ikke stort. Blir nok mye bitterhet i vakker utfoldelse, rett og slett.