Siden det var sol & penvær i dag tenkte jeg det kunne være ok å dra ut for å ta bilder. Noe fornuftig er det greit å gjøre når en først har våknet grytidlig – igjen. Naiv som vanlig. På vei bort til t-banen kunne jeg glad konstatere at fortauene var bare og fine. In your face, mr vinter! Med et ny-ladet kamera i lomma og en grimase om munnen som kunne minne om et smil dumpet jeg ned på et ledig sete.
Det var da jeg så dem. Jeg visste med en gang at de kom til å lage kvalm. Fire personer satt litt lenger inn i vogna og skilte seg ut fra den grå massen av passasjerer. Skifolk! De var glade og ivrige samtidig som de skramlet med skiene sine og snakket amorøst om skismøring. De hadde sikkert en kvikklunsj i sekken og en sang i hjertet også. Jeg har ikke noe mot at folk snakker høyt på banen så lenge de har noe spennende eller rart å by på. Skifolk skulle ha egne vogner så vi andre kunne slippe ubehaget ved å se dem.
Kjente en sterk lyst til å kaste gul snø på dem skyte opp i meg. Dessverre var det ingen snø tilgjengelig, selv om det var veldig vått på gulvet. Første gang offentlig transport har sviktet når det kommer til urin, men mer om det en annen gang. Det gode humøret mitt minket for hvert åndedrag.
Jeg skulle ønske at alle folk med ski kunne dra ut i marka – og bli der.
Folk er enkle. Skal virkelig ikke mye til for å glede dem – et par treplanker (eller hva pokker ski lages av nå for tiden), en håndfull staver og en skidress i nylon eller lær. Syke, syke folk. Sist jeg gikk på ski (skal vel sies at jeg lå mere på bakken enn jeg faktisk sto oppreist) var det skidag på skolen, eller kanskje det var leirskoleoppholdet i fjellheimen. Uansett lenge siden. Vonde, vonde minner.
Resultatet av fotoshooten ble magert. Siden det var så lyst og jævlig ute gadd jeg ikke gå av t-banen (men byttet selvfølgelig vogn for å unnslippe skinerdene). Knipset en rekke bilder gjennom vinduet i fart. Bildene ble så dårlige at en kan trygt kalle dem kunst. Nei, neste gang det er finvær ute blir jeg inne. Ekspertene sies jo at «de fleste ulykker skjer i hjemmet». Nok en grunn til å holde seg mest mulig hjemme.
- - -
Ah! Ser det er St. Patrick's day i morgen. Tidenes beste irske tradisjon. Kle seg snodig og drikke seg møkkings er noe jeg fikser bra. Kanskje hamster en dose irske drikkevarer tilfelle det blir fest. Viktig å forberede merkedager godt.
Jeg er Batman! ... hvem faen er du?!
Mhm! Kjøre banen, eller trikken som vi kaller den her på vestkanten, er en sosial prøvelse.
SvarSlettEnig :)
SvarSlettDet å kjøre kollektivt generell er en prøvelse :)
SvarSlett