Magetroll og kaktus

Litt av hvert om ikke så mye...

Gårsdagens testing av en hittil uprøvd frossenpizza fikk konsekvenser. Våknet tidlig på natta (gikk for en gangs skyld tidlig til sengs) av mystiske lyder. Forsto etter litt grubling at lydene faktisk kom fra min egen mage. Det kokte og sydet nedi der. Vondt var det også. Fryktet et øyeblikk at en alien skulle poppe ut og lage kvalm. Det skjedde heldigvis ikke. Meeen det som skjedde var at.... Avslutter her for ikke å falle for fristelsen til å gå i detalj. Bare hyggelig! En ting er knakende sikkert: DEN pizza'n kommer jeg ikke til å spise igjen.

Kaktusen min ble erklært død i dag. I respekt for avdøde og etter familiens ønsker kommer jeg ikke til å sette inn bilder av den. Viser seg at selv kaktus trenger vann, lys og omsorg. Ingen som fortalte meg det. Naiv som jeg er trodde jeg de folka der, kaktus altså, klarte seg på egenhånd. Det er nå bekreftet; Jeg klarer ikke ta vare på noe eller noen – ikke meg selv heller.

Kaktus på vei til himmelen.

La dette være en lærdom for dere som gnåler om at jeg burde få meg husdyr. SE! Jeg klarer ikke ta vare på kaktus engang. Husdyr ja... eneste husdyret jeg kunne ha lyst på, om jeg måtte velge, er gris. Minigris altså, eller hva det nå kalles. Jeg synes griser er utrolig kule dyr. Intelligente, renslige og med mye personlighet. Jeg er av den oppfatting at griser er triveligere enn folk flest – og det med god margin.

Mhm. Kunne være koselig med en liten venn som trasket omkring her og gryntet. Nei, skjerpings! Ikke noe husdyr her. Jeg bor i blokkleilighet og synes ikke det er en bra plass på dyr på litt størrelse. Griser trenger plass og mulighet til å løpe omkring utendørs uten å måtte kjøre heis for å komme dit. Grisedrømmene mine får nok vente til jeg får meg bolig med en liten hageflekk.