Beina mine har ikke lyst til å gå. De vil bare stå her. Stå her litt til. Kanskje sparke litt i snøen for så å gå inn igjen. Men skal beina mine og resten av kroppen bli bra igjen må de traske bort til legen. Det er tirsdag og tid for andre gruppeterapitime.
Gå bein! GÅ!
Ja, jeg er en av de som er syke i hodet sitt. På en sjarmerende måte, selvfølgelig. Ikke psykotisk eller no'. Jeg er bare en som har gått seg bort og skammer seg for det. Ofte tenker jeg at det ville være så mye lettere om jeg var fysisk syk. Får dårlig samvittighet av slikt.
Illustrasjonsbilde – siden fotografering på møtet sikkert ikke er populært. Random bilde fra nettet, rett og slett. Det ser omtrent slik ut. ...bortsett fra at vi alle holder hverandre i hendene og synger. Synger og gråter. Neida...
For en gjeng kjekke ungdomer. Ikke rablende gale i det hele tatt...
Alle prøver å overbevise om at gruppeterapi er topshit, gir stort utbytte og vil være noe for meg. Svært skeptisk. Sitte sammen med en gruppe ukjente mennesker og snakke om personlige ting kommer bare ikke naturlig for meg. Ser for meg at veien frem til at jeg har noe utbytte av denne lidelsen er lang og steinete. Pokker heller! Jeg liker ikke engang mine problemer... og nå får jeg høre mer enn strengt tatt nødvendig om andres. Hjælp!
Hodet mitt henger ikke med. Innen noen har sagt noe og jeg har tenkt ut en velmenende kommentar eller innspill (for å overbevise om at jeg i det hele tatt er tilstede) er allerede samtalen langt videre. Hjernen min er virkelig grøt for tida. En og en halv time med pining og pinligheter. Sosialt selvmord. Eneste grunnen til at jeg ikke kaster meg ut av vinduet (det er tross alt bare andre etasje) og løper alt jeg makter er at jeg har hengt frakken min ute på gangen. Curses! Nok en gang er mine planer skutt i senk av mr. vinter.
- Så blackout -
...Og vips var sesjonen over. Du verden det gikk fort! ...er det mars fremdeles?! Beina mine går hjemover mens jeg prøver å ikke tenke for mye. En uke til neste gang. Livet er virkelig for langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar