Blåst bort

Det er vel best å ikke klage for mye over vinden vi har her i Oslo nå. Vet kystfolket har hatt det veldig mye hardere den siste uka. Vil bare slå fast at det blåser her også i dag. Akkurat nå dundrer vinden omkring huset og lufteluka på kjøkkenet plystrer en lystig melodi. Liker det ikke når et så stort bygg vibrerer.

Var en prøvelse å komme seg bort til legen og til gruppa i dag. Hadde mye heller lyst til å være inne. Kanskje med en stor varm kopp kakao og en film. På veien så jeg flere folk som blåste bort. Vel, de har bare seg selv å takke for det. Små tynne folk burte holde seg innendørs på slike dager. Heldigvis veier jeg så mye at jeg ikke blåser overende med det første. Jeg har bakkekontakt. Da jeg endelig kom frem hadde jeg en episk pulesveis. Jeg så ut som kjærlighetsbarnet til Donald Trump og Eli Hagen. Det er virkelig på tide å ta juleklippen. Er så jeg kan sette opp håret i fletter, for pokker! ... ikke at jeg ville gjort det altså. Et sted går grensen. Fører opp klipping på lista over ting som MÅ gjøres før jul. Det har allerede blitt en lang liste.

Det minner meg på at jeg snart må ta en avgjørelse angående julekalender. Så mange kalendere å velge mellom og så liten tid. Dette er et mareritt for en ubesluttsom fyr som meg. Mest av alt skulle jeg ønske at noen kunne lage en sånn skikkelig kalender til meg. Du vet en slik en med små, omtenksomme og spennende, pakker. Det må være et av kriteriene for en fremtidig partner. Hun må være villig til å lage julekalender til meg. Jepp, jeg er en syk syk mann med spesielle behov.

Livets gang

Du blir født. Maten er ikke noe å skryte av i begynnelsen og du får ikke lov til å bestemme noe selv. Dagene fylles først med lek og moro, men det blir fort slutt på festen. Første skoledag lurer like om hjørnet. I begynnelsen virker det spennende – en ny verden åpner seg for deg. Etter sånn ca. en ukes tid innser du at alt du ble fortalt om skolen var en løgn. Dette er ikke et sted for læring men en fabrikk for forming av morgendagens hjernedøde arbeidere. Det som ikke momentant knuser deg er sikkert bra for deg, evt. fører til at du blir ufør senere i livet. Opp gjennom årene lærer du mye nyttige greier fra bøker som du aldri får bruk for senere i livet.

Foreldrene dine er umulige og dagen da du er gammel nok til å bestemme over deg selv kan ikke komme fort nok. Du begynner også å se frem mot den dagen da foreldrene dine blir så gamle at du kan sende dem på en nedslitt kommunal institusjon. Gode dager – vel, helt til de dør og du kommer på at du egentlig var ganske glad i dem. Heldigvis har du ikke tid til å reflektere over tapet så lenge. Det er tid for å skaffe seg en jobb slik at du kan betale regningene dine. Syklusen starter. Du jobber for å skaffe penger til å leve for og skaffe deg ting som gjør hverdagen litt mindre smertefull å leve. Du er en viktig person i samfunnet – du betaler skatt og konsumerer. Det er din hylle.

Så etter at du har slått deg til ro og jobbet et sted i bortimot 60 – 100 år er det slutt. Du har kanskje krabbet deg noen trinn oppover i hierarkiet på arbeidsplassen, men nå er du ferdigjobbet. Med en liten tilstelning der den inkompetente sjefen din, som ikke kjenner deg, holder en svært personlig tale om deg er det slutt. Du får kake og klapp på skulderen av medarbeidere du aldri kan huske å ha sett noen gang. Så får du et usselt gullur presset i neven og så vist døra.

Det er nå du skal nyte livet. Det er dette du har jobbet frem mot hele ditt voksne liv. Spart deg opp penger for å nyte alderdommen. Økonomisk frihet til å gjøre alt det du før bare kunne drømme om. Men alt du har lyst til å gjøre nå er å sitte i lenestolen din og stirre tomt fremfor deg – mye fordi du ikke lenger husker hva drømmene dine var. Stirre tomt ut i intet mens du tenker på hvor bra alt var før. Tenke tilbake på den tiden du var ung og hadde helsa i behold. Etter et langt liv med utdanning og jobb er du ikke vant med slike mengder frittgående tanker. Du blir overveldet. Der sitte du og tenke på den usedvanlig vakre kvinnen du kjente en gang i tiden, men som du nedprioriterte til fordel for jobben eller fordi du var redd for å binde deg til noen. Så sitter du der og ergrer deg. Ergrer deg og kjenner at du sakte skrumper inn som en rosin. Alt dette helt til den dagen du dør. Innen den tid er du bare et tomt skal. Så tomt at selv bitterheten du var fylt med har rent ut av deg. Døden kommer som en lettelse, spesielt om du rakk å gifte deg. Men fortvil ikke... du blir gjenfødt gang på gang på gang. Alt om igjen. For det er det helvete dreier seg om; repetisjon.

Lystig på en mandag. Nei, jeg gleder meg virkelig til desember starter. Da skal jeg åpne julekalenderen min og drikke tett hver dag. Gode greier!

Julekalender

Jøss! I dag er det en måned til julaften. Det er en delt følelse – som vanlig. Kjenner stor glede og forventning samtidig som panikken tumler omkring i magen. Jeg anbefaler alle som forventer å få julegave fra meg om å sette opp ønskeliste. Om du ikke setter opp det har du bare deg selv å takke når du får en, eller fler, duste julegaver.

...men over til dagens tema: Julekalender. Jeg tror jeg skal skaffe meg det i år. Har ikke hatt det de siste to – tre åra, og synes i etterkant at et eller annet har manglet i julehverdagen. Siste kalenderen jeg hadde var en Nemi-kalender. Den var mildt sagt skuffende. Den inneholdt sitater og sjokolade. Sjokoladen smakte som om den var brygget på gamle kinesiske aviser og sitatene hadde IKKE noe med Nemi å gjøre.

Hva slags kalender skal jeg skaffe meg? Mye har sikkert skjedd på julekalenderfronten mens jeg har vært ute av gamet. Er det noen der ute som har noen erfaringer de vil dele? Tips og anbefalinger tas imot med takk (og skepsis).

Bursdag

Jeg har bursdag i dag. Hurra for meg! Fyttigrisen så gammal jeg har begynt å bli (evt. er). Nå har ikke jeg tenkt å snakke dritt om bursdager, altså. Merker meg bare at bursdager var gøyere før. Hvor er alle kakene, pakkene, hilsenene, ballongene, overraskelsene, kortene og klovnene? Jeg bare lurer. Det er nok som med alt annet her i verden; det blir hva du selv gjør det til.

Min bestemor pleide alltid å si at om det var pent vær på bursdagen ens så hadde man vært snill og god i løpet av året. Her jeg har oppholdt meg i dag har det vært mørkt, fuktig og tett tåke. Joa, ser at det kan stemme temmelig greit. Bestemor hadde greie på saker og ting hun.

Bursdag er bursdag, og kake må en jo ha - selv om man må bake'n sjøl.

Isbilen

I dag skal jeg ta opp noe alvorlig. Synes det kan være på sin plass med et avbrekk fra tøys, tull og bitterhet. Problemet er noe som angår svært mange av oss vil jeg tro. Jeg sikter selvfølgelig til Isbilen.

Isbilen, min gamle nemesis, er tilbake etter lengre tids fravær. Fred, stillhet og verdig iskremsalg er over. Jeg vet ærlig talt ikke om det er den samme fyren som tidligere, men en ting er sikkert: han har trent opp bjelle-ringe armen sin mens han var borte. Denne ukas isbilringing har vist en urovekkende entusiasme. En entusiasme man tidligere kun opplevde i kirken. 

Det er godt over midten av november nå og en skulle tro at isbilen hadde trillet inn i hulen sin for å gå i vinterdvale. Neida, så langt der i fra. Senest i dag kom den smygende og satte i gang med dundrende bjelleringing. Selvfølgelig når jeg lå og prøvde å sove. Det skjer alltid! Begynner å bli lei. Joa, i isbilens forsvar kan det jo sies at jeg svært ofte ligger i sengen min og prøver å sove. Hele tiden. Ærlig talt, nå er det november... når kundene dine må kle på seg boblejakke og lue for å gå ut å kjøpe fra bilen din er det kanskje på tide å innse at sesongen er over... eller hva, kompis?! Folk som fremdeles er sugne på is har vett nok til å gjøre sine innkjøp i butikken. Der er det varmt og temmelig komfortabelt. Prøv det en gang, kanskje du vil like det.

Jeg innser nå at isbilmannen ikke har tenkt å gi seg i år. Ikke uten en fight i alle fall. Dette betyr krig! Krig er aldri morsomt når den skjer der du bor, men jeg lover å gjøre det beste ut av det. Man kommer langt med mye hat og godt humør. Det kommer til å bli en skitten og kald krig. En iskald krig...

Charge!!!!

Første trekk var isbilmannens ringing... jeg følger opp med en svertekampanje mot mobilt issalg. Svertekampanje?! Hvorfor ingen har gjort det før er for meg et mysterium. Muligens tidenes største.

Fakta om isbilen, del 1:

- Ikke send ungene dine ut for å kjøpe is fra isbilene. Da blir de kidnappet.

- Ikke kjøp is fra isbilen – de selger narkotika til unger.

- De fleste isbilsjåfører er tidligere straffet eller kommer fra tunge kriminelle miljøer. Noen er også politikere!

- Isbilene selger lavkvalitetsis produsert av barnearbeidere i Thailand.

- Isbilene var med på å starte finnanskrisen.

- Isen som selges fra isbilene inneholder farlige kjemikalier, glassbiter og hittil uoppdagede e-stoffer.

- Overskuddet fra isbilsalget er med på å finansiere terror.

- Hvem driver isbilselskapene? Jo, det er Scientologene og frimurerne det. Hjernevask ved hjelp av is.

- Spiser du is fra isbilen blir du gravid.

- Isbilen er med på å ødelegge miljøet og får isbjørnene til å gråte.

Ringa-ding-ding!

Vel, isbilen... det er hva du har igjen for å ødelegge den lille søvnen jeg klarer å skrape sammen. I'm gonna drive you out of business... eller som det heter her hjemme: jeg skal kjøre deg ut av butikken. Frykt meg! Jeg er en mann med ingenting, og har derfor forsvinnende lite å miste. Dessuten har jeg mye ubenyttet fritid.

 

Noe varmt og noe kaldt - Likevel ikke på langt nær nok til å rettferdiggjøre salg av is fra bil. Ren propaganda fra isbilselskapene. Ikke la deg lure!

Is? - nei, takk!

Farsdag

I dag er det farsdag. Far sin dag! Wo...ho... Jeg er kritisk til feiring av farsdag og morsdag. Synes det er noe forbanna tull, men fordi jeg ikke ønsker å bli enda mer utstøtt av samfunnet så dilter jeg med. Gode foreldre, dårlige foreldre – samma det, for gave og kake skal dem ha. Her snakker vi om gruppepress på øverste hylle. Farsdagen oppsto for å få fart i førjulssalget hos Clas Ohlson, Jernia, de forente slipsprodusenter, samt at bakeriene skulle få solgt unna gamle marsipankaker før julekakene kom i hyllene. Det er en sammensvergelse, folkens. Vi blir manipulert av handelstanden til å feire nok en merkedag som ikke betyr didely-shiiiait. Men er det noen som vil gjøre opprør?! Nei, så klart ikke. Vi vil jo ikke lage bølger i basenget. Vi går heller å kjøper en gave, noen stykker overprisa tørr kake og gleder oss over at det er et helt år til neste gang.

 

....og nå over til noe helt annet...

Søndag er noe dritt. Det er helt sant, tro meg! Søndag er helgens svar på mandag. Den kjipeste dagen i helgen. Strengt tatt er det er ingen vits i å henge med leppa, for i morgen er det mandag og da blir ting så mye mye dårligere. I morgen vil søndagen virke så strålende som solskinn på en vakker sommerdag.

Nei, nå for det være nok. Resten av kvelden skal jeg tilbringe sammen med den eneste som bryr seg om meg, nemlig sofaen min. God natt og takk for i dag.

Fredag 11.11.11

Endelig var det fredag igjen. Beste dagen i året! Denne fredagen heter til og med 11.11.11! Fantastisk! Er ikke ofte den datoen dukker opp på kalenderen, skal jeg si deg. En får liksom lyst til å gjøre noe helt spesielt på en dag som dette. ...kommer bare ikke på noe. Tips til merkeverdige aktiviteter tas imot med takk, selv om det ikke er alt for lenge igjen av dagen. Det er ikke så stas å tenke tilbake på denne unike datoen når alt man gjorde var å se film og gomle pizza & smågodt (ikke at det er noe galt med det, altså). Jaja, får juge på meg noe i etterkant. Sikkert også en utrolig populær dag å gifte seg på, for folk som liker slikt.

Ellers i nyhetene: Knut Storberget trekker seg som justisminister, Madonna droppet barberinga da hun gikk på skolen, voldelige dataspill er roten til alt vondt, Knausgård har klipt seg og Leonardo DiCaprio har bursdag – vi er nesten like gamle. Ja... og så skal Billy Crystal skal lede årets Oscarutdeling etter at Eddy Murphy trakk seg. Billy Crystal? Igjen? Var det virkelig nødvendig? Mannen sluttet jo å være morsom en gang på 80-tallet. ...og jeg som synes fjorårets utdeling var smertefullt med en heller utilpass James Franco som programleder. Tydelig at ubehaget ikke blir mindre i år.

Nei, nok moro for denne gang. På tide å senke sitt slitne legeme ned i sofaen. Ha en fortsatt strålende fredag.

Hvordan bli slank og lykkelig med lavkarbo

Vurderte et øyeblikk å skrive noe om hvordan man kan forbedre livet sitt ved å ta i bruk lavkarbodiett. Nyttige tips og sånt....men så kom jeg på at jeg ikke skriver for Dagbladet og lot det være. Jeg er så møkk lei av avisene nå om dagen. Er det bare meg? Er lavkarbo sunt eller ikke, økonomisk krise og de udugelige landene som skaper den, hvem er faren til Marianne Aulies ufødte barn? (som om det er noen som bryr seg eller er i tvil om det) OG hvorfor må de jævla avisene sette inn bilde av Breivik i hvert jææævla (sorry, mye banning i dag) innlegg om terrorsaken. Alle vet hvordan han ser ut nå og ingen ønsker å se mer av han enn ytterst nødvendig. Skjerpings!

Når sant skal sies så hadde jeg ikke hatt vondt av en lavkarbo- eller Nutrilettkur. Jeg er altfor tung og altfor glad i mat. Trøstespising er et helvete for de som ikke har det så bra. Det er vanskelig å bryte ut av mønsteret selv om en vet hva som må til for å bli kvitt kiloene. Jeg er temmelig irritert over meg selv. Jeg er for slapp, for likegyldig, for mye alene, for bitter, for tiltaksløs, for feit.

Merker meg at det er mer enn vanlig som irriterer meg for tiden. Fristet til å sette opp ei lang liste (jeg elsker lister!). Irritabel og grinete rett og slett. Skulle selvfølgelig ha tatt det opp i gruppeterapitimen i dag. Er jo slike ting som bør tas opp der. Fant i stedet ut at det var mye smartere å sitte der muse stille og se på de andre som pratet. Noen ganger tviler jeg på om jeg noen gang kommer til å ha utbytte av gruppa. Det er vel for tidlig å gi opp alt nå? Får gi det et år til, kanskje noe fantastisk skjer innen den tid. I dag kom det en ny deltaker inn i gruppa. Virket helt ok og ikke truende på noen måte. Hun kommer sikkert til å passe godt inn hos oss etter hvert. Neste gang kommer enda en ny, så da blir det temmelig folksomt og trangt på det lille kontoret.

Jæjæ, nok om det og mye annet. Avslutter med en trivelig gris for å lette litt på stemningen. Griser er en av de gode tingene i verden.