Livets gang

Du blir født. Maten er ikke noe å skryte av i begynnelsen og du får ikke lov til å bestemme noe selv. Dagene fylles først med lek og moro, men det blir fort slutt på festen. Første skoledag lurer like om hjørnet. I begynnelsen virker det spennende – en ny verden åpner seg for deg. Etter sånn ca. en ukes tid innser du at alt du ble fortalt om skolen var en løgn. Dette er ikke et sted for læring men en fabrikk for forming av morgendagens hjernedøde arbeidere. Det som ikke momentant knuser deg er sikkert bra for deg, evt. fører til at du blir ufør senere i livet. Opp gjennom årene lærer du mye nyttige greier fra bøker som du aldri får bruk for senere i livet.

Foreldrene dine er umulige og dagen da du er gammel nok til å bestemme over deg selv kan ikke komme fort nok. Du begynner også å se frem mot den dagen da foreldrene dine blir så gamle at du kan sende dem på en nedslitt kommunal institusjon. Gode dager – vel, helt til de dør og du kommer på at du egentlig var ganske glad i dem. Heldigvis har du ikke tid til å reflektere over tapet så lenge. Det er tid for å skaffe seg en jobb slik at du kan betale regningene dine. Syklusen starter. Du jobber for å skaffe penger til å leve for og skaffe deg ting som gjør hverdagen litt mindre smertefull å leve. Du er en viktig person i samfunnet – du betaler skatt og konsumerer. Det er din hylle.

Så etter at du har slått deg til ro og jobbet et sted i bortimot 60 – 100 år er det slutt. Du har kanskje krabbet deg noen trinn oppover i hierarkiet på arbeidsplassen, men nå er du ferdigjobbet. Med en liten tilstelning der den inkompetente sjefen din, som ikke kjenner deg, holder en svært personlig tale om deg er det slutt. Du får kake og klapp på skulderen av medarbeidere du aldri kan huske å ha sett noen gang. Så får du et usselt gullur presset i neven og så vist døra.

Det er nå du skal nyte livet. Det er dette du har jobbet frem mot hele ditt voksne liv. Spart deg opp penger for å nyte alderdommen. Økonomisk frihet til å gjøre alt det du før bare kunne drømme om. Men alt du har lyst til å gjøre nå er å sitte i lenestolen din og stirre tomt fremfor deg – mye fordi du ikke lenger husker hva drømmene dine var. Stirre tomt ut i intet mens du tenker på hvor bra alt var før. Tenke tilbake på den tiden du var ung og hadde helsa i behold. Etter et langt liv med utdanning og jobb er du ikke vant med slike mengder frittgående tanker. Du blir overveldet. Der sitte du og tenke på den usedvanlig vakre kvinnen du kjente en gang i tiden, men som du nedprioriterte til fordel for jobben eller fordi du var redd for å binde deg til noen. Så sitter du der og ergrer deg. Ergrer deg og kjenner at du sakte skrumper inn som en rosin. Alt dette helt til den dagen du dør. Innen den tid er du bare et tomt skal. Så tomt at selv bitterheten du var fylt med har rent ut av deg. Døden kommer som en lettelse, spesielt om du rakk å gifte deg. Men fortvil ikke... du blir gjenfødt gang på gang på gang. Alt om igjen. For det er det helvete dreier seg om; repetisjon.

Lystig på en mandag. Nei, jeg gleder meg virkelig til desember starter. Da skal jeg åpne julekalenderen min og drikke tett hver dag. Gode greier!