Hvordan bli slank og lykkelig med lavkarbo

Vurderte et øyeblikk å skrive noe om hvordan man kan forbedre livet sitt ved å ta i bruk lavkarbodiett. Nyttige tips og sånt....men så kom jeg på at jeg ikke skriver for Dagbladet og lot det være. Jeg er så møkk lei av avisene nå om dagen. Er det bare meg? Er lavkarbo sunt eller ikke, økonomisk krise og de udugelige landene som skaper den, hvem er faren til Marianne Aulies ufødte barn? (som om det er noen som bryr seg eller er i tvil om det) OG hvorfor må de jævla avisene sette inn bilde av Breivik i hvert jææævla (sorry, mye banning i dag) innlegg om terrorsaken. Alle vet hvordan han ser ut nå og ingen ønsker å se mer av han enn ytterst nødvendig. Skjerpings!

Når sant skal sies så hadde jeg ikke hatt vondt av en lavkarbo- eller Nutrilettkur. Jeg er altfor tung og altfor glad i mat. Trøstespising er et helvete for de som ikke har det så bra. Det er vanskelig å bryte ut av mønsteret selv om en vet hva som må til for å bli kvitt kiloene. Jeg er temmelig irritert over meg selv. Jeg er for slapp, for likegyldig, for mye alene, for bitter, for tiltaksløs, for feit.

Merker meg at det er mer enn vanlig som irriterer meg for tiden. Fristet til å sette opp ei lang liste (jeg elsker lister!). Irritabel og grinete rett og slett. Skulle selvfølgelig ha tatt det opp i gruppeterapitimen i dag. Er jo slike ting som bør tas opp der. Fant i stedet ut at det var mye smartere å sitte der muse stille og se på de andre som pratet. Noen ganger tviler jeg på om jeg noen gang kommer til å ha utbytte av gruppa. Det er vel for tidlig å gi opp alt nå? Får gi det et år til, kanskje noe fantastisk skjer innen den tid. I dag kom det en ny deltaker inn i gruppa. Virket helt ok og ikke truende på noen måte. Hun kommer sikkert til å passe godt inn hos oss etter hvert. Neste gang kommer enda en ny, så da blir det temmelig folksomt og trangt på det lille kontoret.

Jæjæ, nok om det og mye annet. Avslutter med en trivelig gris for å lette litt på stemningen. Griser er en av de gode tingene i verden.