Gone with the Wind

I dag har det kun gjort en ting og det er å blåse. Kraftig. Heftige saker skal jeg si deg. Det var faktisk bølger i klosettet og jeg måtte tæipe igjen lufteluka på kjøkkenet. I løpet av alle de årene jeg har bodd her har jeg aldri opplevd at den luka beveget seg kun ved hjelp av naturkreftene.

Jeg prøvde forgjeves å knipse noen bilder av vinden, men den ville ikke stå stille lenge nok. Til slutt ga jeg opp... mye på grunn av at kamera mitt hadde blåst bort. På vei bort til butikken, ja for mat må en jo ha selv om det blåser, holdt jeg på å blåse bort jeg også. True story. Heldigvis er jeg såpass tung at vinden måtte gi opp og i stede konsentrere seg om sende pensjonister og lettvektere i luftpost til Sverige ... eller andre mindre trivelige steder. Det blåste så kraftig at pensjonistene igjen hadde festet ispigger på skoene sine for å få mere bakkekontakt. Priser meg lykkelig at jeg ikke er bruker av hverken tupe, parykk eller hentesveis. Er det egentlig noen som har hentesveis nå i 2011? Det var jo kjempepopulært på 80 og 90 tallet. Snodig hvordan artige greier går av mote.

Donald Trump i et noe luftig øyeblikk. Selv rike og vellykkede forretningsmenn kan slite med håret. Det minner meg på det gamle ordtaket «penger kan kjøpe deg lykke, men ikke vindsikkert hår». Så sant som det er skrevet.

Is-bilen har dukket opp igjen. Sto å ringte i bjella si utenfor tårnet mitt tidligere på kvelden. Om og om og om igjen. Ja, vi vet du står der ute og selger is.... de smarte av oss handlet faktisk is innen butikken stengte. Idioter er irriterende nok om de ikke skal ha tilgang på bjeller. Hadde det ikke blåst så jævlig skulle jeg våget meg ut på balkongen og kastet noe ned på han. Oi-oi! Der står en fremmed mann i kassebil og har is – best å sende ut ungene...

"Dinga-Ding-Ding-Ding-Ding"

Hva slags vær vil morgendagen bringe? - Frankly, my dear, I don't give a damn!