Jon?! Jon, hvor er du? Jeg savner deg... Vent, vent! La meg bare bryte inn med en gang - Det er ikke hva du tror. Jeg sikter selvsagt til Jon Blund. Den lille nissefyren som øser omkring seg med søvnpulver på alle barna så de sovner. En kan lett forveksle han med en slesk fyr med skumle hensikter, men det er ikke slik han er. Han er en grei fyr. Skulle bare ønske han kunne hive en sekk med sånn tryllepulver i huet på meg. Sliter med å få sove i natt også. På den lyse siden så sliter jeg forsvinnende lite på sengetøyet. Fortsetter dette kommer jeg til å kunne bruke samme sengetøyet til jeg er langt opp i 80-årene.
- Hvem er denne karen med sekk og lue på?
- Han ligner litt på nissen i grunn.
- Det er ikke han, det er Jon Blund.
- Han besøker store og små.
- Ja, Jon Blund har med seg hver kveld til alle små,
- no' spennende, no'morsomt, no' rart.
- "Kveldens rettighet" begynner snart.
- La oss starte: Klar, ferdig, gå!
- Alle barn har rett til...
- Jeg blir alltid søvnig så snart Jon Blund har dratt.
- Sånn har det alltid vært med Jon Blund.
- Jeg vil sove om en liten stund.
- Tusen takk for nå, ha god natt!
Kjenner at det ikke var overveldende smart å spise opp resten av påskegodtet i kveld. Hjelper ikke på trangen til søvn at kroppen vibrerer under stresset av en overdose sjokolade. Tidligere i kveld ravet jeg omkring i huset, høy på sukker og e-stoffer, mens jeg laget dyrelyder og så på alle de vakre fargene som danset på veggene. Hvem trenger vel narkotika når sukkerpreparater fremdeles selges over disk.
The good stuff!
Jeg fortsetter å knaske sukker i håp om at galskapen skal roe seg. Med galskap skal ondt fordrives. "...We can't stop here. This is bat country."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar