17. mai

Nasjonaldagen. Har du et norsk flagg så er dette dagen å finne det frem og vifte med det. Hurra for Norge! Et pølser og drikk til du spyr. Er det feiring, så ER det feiring. Vel, nå er den dagen over. Føles alltid litt rart når en stor dag er slutt og du sitter igjen og lurer på hva du fikk ut av den. Ingen grunn til å bli filosofisk og melankolsk – jeg har fremdeles masse kroneis igjen i frysen.

Ble også i år vekket av at et musikkorps. En ting er når de jævlene kommer gående – da kan du forberede deg. En annen er når de STARTER rett utenfor blokka og vinduet mitt. Først bare stillhet og så fullt messingblåserhelvete. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor må de spille her kl. 08:00?! (eller hva enn klokka var). Dra ned til byen – det er der det er action og folk som er villige til å høre på dere uten å grine. Vær så snill å gå vekk.

Jeg var ved tanken på å kaste meg ut av vinduet og lande kamikaze-style midt nedi stortromma, men så begynte de å bevege seg vekk. Antakelig på jakt etter flere uskyldig sovende mennesker. De jævlene!

Kongen har som vanlig gjort en fantastisk jobb. Misunner han ikke den kjipe jobben med å stå opp tidlig på 17. mai, stå på balkongen med teit hatt og vinke i timesvis... alt dette mens musikkorpsene kommer på rekke og rad. Tror jeg skulle ha sabla godt betalt for å gjøre det samme. Han er en kjernekar og jeg håper kongehuset består for all fremtid (hvem ønsker vel det helvetes styret med presidentvalg?).